Økonomisk opprydning

Ja, det har gått litt over styr her det siste halve året. 
Det har vi vel begge litt skyld i.
Det har blitt litt for mye forbruk, litt for mange kredittkort med høye summer når lønna kommer og sniklån fra andre kontoer - rett og slett litt udisiplinert. Nå har hensikten vært bevisst, det skal sies. De dyreste valgene også meget bevisste. Det handler i hovedsak om to ting:

Bygging av bod og oppgradering av uteområdet:
For å være ærlig, her gikk jeg vel i fella og har sammenliknet meg med "the Jonses", altså naboene. Det er rimelig strøkent i nabolaget. Og hos oss... not so much. Carporten full av sykler og greier, området rundt mest steinørken og lite annet. Hagen på BAKSIDEN av huset er fin. Forsiden/førsteinntrykket har vært nedprioritert. Og greit er det, vi har bare bodd her i 5 år og brukt det meste av de til å lage og bære frem barn på en måte. Og ta oss av de. Men så kom korona, og det ble så tydelig. Og vi fikk mer tid. Så da fikk mannen fatt i sin snekker-kompis og sammen bygde de boden på kveldstid. Så nå har alle greiene i carporten fått vegger rundt seg i praksis. En låsbar dør er også en fordel når sykler blir stadig dyrere til ungene, og utstyr også får stadig større verdi når 3-hjuls syklene er byttet ut med mer ordentlig saker. Og carporten kan være ryddig. Steinørken er byttet ut med gressplen og blomsterbed (hvem f*** visste at noen skarve planter kostet skjorta?!), 1/3 av tujahekken er byttet ut med hjemmesnekret blomstekasse (rester fra boden), og søppelkassene har fått pene vegger rundt det. 

Men fælt å si - det handler jo fortsatt mest om at vi ikke vil skille oss helt ut i negativ retning her. 

Og den andre store kostnaden handler om akkurat det samme.
I mange år har jeg ønsket meg bunad. Jeg har prøvd billige festdrakter, men aldri fått det til å bli noe å satse på. Nå i sommer svingte jeg tilfeldig (ikke helt...?) innom den lokale bunadsforhandleren der jeg kommer fra, og etter en snakk med mannen kom vi hjem fra ferie med masse bunadsstoff og noen og tjue tusen kroner fattigere. Han sa at nå er han så lei av å høre meg snakke om den bunaden 17 dager i mai hvert år at han syntes vi bare skulle skaffe en. Så da lånte vi penger fra bufferkontoen da. Hvada liksom?! Hva ville Dave sagt?? Låne penger fra krisebuffer til å betale for klesplagg man bruker én gang i året? Det er absurd. Og sier litt om at jeg har mistet disiplinen. 

Så da er det på tide å rydde opp. Vi hadde spart 50.000 til neste bilkjøp. De flytter nå til bufferkonto. Og så stopper vi fondssparingen til pensjon, og fortsetter bare å spare barnetrygden. Til vi har fylt opp buffer til 150.000 igjen OG reetablert sparing til bil. Da får vi starte opp fondssparing igjen. Men jeg ser jo at dette vil ta 1/2 år det altså. I mellomtiden får fondssparingen bare stå og godgjøre seg, mens vi tar konsekvensene av våre handlinger.

Vi har kanskje "spart oss til fant"?
Fort gjort når det er moro å putte penger i aksjefond.

Heldigvis HAR vi jo penger. Men vi har ikke brukt de helt slik vi mener vi bør.
Det går mot en spare-vinter rett og slett.
Ehm - ja unntatt at noen faktisk må sy sammen bunaden min da. Er ikke gratis det heller. 
Men jammen som jeg gleder meg til 17.mai neste år! Det må jeg ærlig si. Men jeg vet det jo selv - utrolig hvor mye penger man skal bruke på bare å "passe inn".