Korona og lommeboka del 2

Hei igjen kjære lesere!

Sist skrev jeg et noe frustrert innlegg i det som da var usikkerhetens tid, like før korona lockdown 2020 - v.01 (dersom det kommer flere?). Man fryktet jo for hvordan man økonomisk skulle håndtere krisa, og dessverre har jo dette for endel blitt en økonomisk krise av dimensjoner. Nå viser det seg virkelig forskjeller på det å ha en trygg offentlig jobb, og det å være selvstendig næringsdrivende og avhengig av for eksempel kunder. All medfølelse til alle i sistnevnte gruppe, dette er direkte tragisk tross myndighetenes spede forsøk på å holde liv i endel bedrifter. Og all ære til mange som har klart å bli utrolig kreative for å holde hjulene i gang! Nå får vi håpe at det verste snart er over...økonomisk sett, og at vi kan komme litt i drift igjen.

For vår del ser vi jo at vi er utrolig heldige.
For oss er dette egentlig bare en økonomisk opptur - og det føles så urettferdig egentlig.
Ikke frykter vi for jobbene våres, min arbeidsgiver er til tider absolutt blant de beste, så jeg har fått passe mine små barn så mye jeg har hatt behov for, og jobbet det jeg kan innimellom, for full trygg lønn. Jeg har til og med spart omsorgsdagene. Mannen har måttet bruke av sine for at jeg skal kunne følge opp jobben min ca 50% jeg også. Men det er jo ren luksus å ikke måtte frykte for inntekten.

I tillegg er jo boliglånsrenta redusert ned til 1,8%, det er jo helt fint, og jammen sparte vi 6000 kroner på en mnd uten barnehage også... Høyst sannsynlig blir det ikke noe av ferien vi har kjøpt i juli (Danmark) og september (Gran Canaria), men der avventer vi inntil det eventuelt. kanselleres. Vår reiseforsikring i Gjensidige er ikke noe å skryte av faktisk, vi får ikke dekket noe om vi ønsker å avbestille, med mindre frarådet. Så inntil videre vet vi faktisk ikke hva som skjer. Vi reiser neppe på tur uansett, men i verste fall må vi betale for et feriehus vi ikke reiser til av eget valg. Og mulig vi må ut med depositumet for turen til Gran Canaria, for tror ikke vi skal dit med aldrende besteforeldre i september heller. Med mindre noe har endret seg veldig frem til da. Så potensielt sett ryker endel tusenlapper. Men vi får se. Uansett sparer vi den øvrig feriekostnaden, så da... Dessuten trenger vi ikke bidra til flere konkurser, så om det skulle bli til å betale for noe vi ikke skal bruke nå så er dette en gang gangene det faktisk mest føles som å bidra.

Men føler virkelig med alle som ikke har det så lett nå, og det er veldig mange. Man må vel bare gjøre det som er nødvendig for å komme seg gjennom det. Jeg kunne satt opp en liste råd, men det blir liksom "lett for deg å si" uansett nå syns jeg. Men som alltid handler det vel om å kutte unødvendige utgifter, be banken om hjelp f.eks ved avdragsfrihet på boliglån, selge unna litt ting man kanskje ikke trenger etc, og ta kontakt med NAV for å få all den hjelp som er mulig. Men klart, mister man bedriften og levebrødet så er dette bare mager hjelp...

Hilsen fra koronakontoret som måtte opprettes i 2.etasje på vårt lille hus for anledningen. Finn.no hostet heldigvis opp både pc-skjerm og skrivebord i nærområdet. Nå ser vi frem mot at alle små snart er kvitt forkjølelse de klarte å finne seg et sted, slik at de forhåpentligvis kan gå i barnehage på mandag, for første gang på over 6 uker... da kanskje jeg får tid til å snu meg rundt og tenke meg om også. SÅ glad økonomien går på auto nå....

Anbefaler igjen: the auomatic millionaire. Perfekt  å ha god økonomi på auto når det er krisetider og mye annet å forholde seg til.

Korona og lommeboka

Det er nesten vanskelig å skrive et fornuftig blogginnlegg nå.
Tiltak som i dag iverksettes, dvs stenging av barnehager og skoler, vil ha massiv påvirkning på folks privatøkonomi. Det sier seg selv at noen må være hjemme med barna under ungdomsskolealder. Og for oss med to på straks 2 og 4 år, så kan vi ikke en gang prøve å jobbe hjemme og passe barn samtidig. Konsekvensen er ganske enkelt at vi må ned i stilling, antagelig en hel stilling så lenge som dette skal pågå. Aner ikke om de ser for seg to uker eller to måneder eller mer.

Inntil nå er ikke vår bhg stengt, men om kommunene nærmest Oslo ikke følger etter så blir det hele ganske absurd, så jeg forventer jo at de også stenger nå. Og uansett, som mor, så har jeg nå lyst til å bare isolere hele familien. Ikke har jeg lyst til at vi skal bli skikkelig syke mens vi må passe de små heller. Hva gjør vi om begge vi voksne må på sykehus? Samtidig? Tanken er håpløs. Nå er vi ikke i risikogruppe og har all grunn til å tro det går bra. Men plutselig ble det allikevel et mulig scenario. Det kommer endel katastrofetanker nå. Jeg som normalt er avventende og rolig, selv jeg innrømmer å ha vært på et apotek og hamstret medisiner, samt hamstret bleier og dopapir. Ellers mye mat i boden, så vi burde klare oss en stund.

Men, får legge katastrofetankene litt til side.
Det som virkelig slår til nå er nytten av å vite at vi har 150.000 på konto, som jeg tidligere har argumentert med at er endel penger, og at jeg ikke helt har visst hvorfor vi har såpass, i dagens velferds Norge. For flere år siden skrev jeg noe om at vi har mye i buffer for å takle nettopp de tingene vi ikke ser komme. Selv om jeg ikke kunne peke på hva det var akkurat da. Nå kan jeg peke på en ting. F.eks når landet/kommunen må stenge barnehagen i flere uker (måneder?) som smittervernstiltak mot et virus som prøver å overta verden.  Med påfølgende behov for at en voksen må være hjemme med de og ikke kan jobbe, og det ikke kommer noen krisepakke fra stat eller kommune for å dekke inntekten (sånn umiddelbart i alle fall). DEN så jeg ikke komme. Enda det burde man faktisk ta høyde for, så det må inn på lista over ting man bør ha råd til i fremtiden også. I dagens tett befolkede samfunn er dette egentlig helt uunngåelig. Litt som klimaendringene på en måte.

Vi har ingen rettigheter her nå.
Vi får beskjed om å avtale med arbeidsgiver fleksibel arbeidstid (jo, for etter å ha passet to små barn hele dagen passer det fint å jobbe...HELE NATTA...?), ta ut ferie (ja den hadde vi tenkt å bruke på reiser, men det blir neppe noe av uansett...) eller ulønnet permisjon. Det beste nå er utvilsomt å få tatt en koronatest, få påvist viruset slik at man kan få sykemelding og LØNN. Egentlig også litt absurd at alle vi friske som nå skal i dugnad for å forhindre dødsfall, vi skal gjøre det av egen lommebok, mens de som faktisk er SYKE og har tatt med smitten til Norge, jo de kan sitte hjemme i karantene med sykemelding og full lønn, til de er friske og tilbake i arbeid igjen, sannsynligvis immune. Så for dem er det ikke noe økonomisk tap - for oss på dugnad derimot. Kanskje en månedslønn i minus?  Økonomisk sett føles ikke dette riktig - og man kan jo bare ønske seg at stat/kommune ser dette etterhvert også.

I tillegg er det børskrakk og skikkelig uro. Så sparepengene i aksjefond tenker vi ikke på akkurat nå. De står som de står og vi snur bare ryggen til for å slippe ubehaget av å se tapene. Akkurat de vil ta seg opp igjen, denne krisen vil gå over, jeg har full tro på at dette viruset ikke har noen sjans til å klare seg, men at det kan ta noen år før vi er kvitt det. Men om en stund normaliserer dette seg igjen, og aksjemarkedet vil gå opp igjen.

Men ja, takk og lov for buffer. Vi får se hvordan vi kan begrense tapene. Må bli litt kreativ nå :)

Nedenom og hjem?

Vel, det var vel slikt det føltes å oppsummere økonomien ved dette månedsskiftet.

Koronafrykten sender børsene i fritt fall tilsynelatende, og vi ser de største tapene på våre aksjefond siden oppstart. Det vil si at vi snakker nesten 20.000 i tap på en måned. Vi ser jo absolutt effekten av å ha satt mer og mer inn i aksjemarkedet. Men - da er det jo som alltid - salg på aksjefond, så heldigvis har 9000 kroner i innskudd hjulpet på totalen. De blir fine den dagen ting snur. Vi fortsetter bare å kjøpe vi, etter fastsatt spareplan.

Så, vi frykter ikke! For økonomien i alle fall. For selv om vi kan snakke mye om fall i aksjemarkedet så er vi i slutten av 30 åra fortsatt der at boligen vår utgjør svimlende 87% av formuen vår. Men man ser jo også fordelen av å ha en fot i begge markedene, både boligmarkedet i Norge og det globale aksjemarkedet.

Så totalen ble +2000 kroner opp i formue den siste mnd - latterlig lite egentlig. Heldigvis tar de sikre investeringene støyten når de volatile investeringene viser sin bakside. Reduksjonen i gjeld redder oss over i pluss tross alt. Fine saker!

Tilbake til et glass rødvin denne skuddårslørdagen 29. februar 2020.
Fortsatt god helg!

Ny bil!

Ja, hva tror dere?
Neida, selvsagt ikke.
Vi skal selvsagt ikke kjøpe bil, hverken ny eller brukt - akkurat nå.

Men, jeg kom på at jeg har "uteglemt" en særs viktig post i budsjettet vårt. Nemlig sparing til ny bil. Før forrige bilbytte ble det ikke spart opp, så vi endte med å øke boliglånet for å kjøpe bil. Det er så ikke i tråd med hvordan vi bør gjøre det, hvilket er å spare opp cash. Les mer i : Bil uten billån?

Men det sitter så langt inne. Fordi bil er ikke min greie, det er mannen sin greie, samtidig bruker jeg jo hans greie med ganske stor glede, og hans greie bidrar absolutt i hverdagen på en slik måte at jeg ikke bør klage! Men jeg HATER å spare til bil. Det er de sureste pengene jeg vet om av en eller annen grunn. Har ikke lyst til å spare til bil jeg. Ikke det minste. Men allikevel, så bør vi gjøre det.

Nå har vi hatt forrige bilkjøp i ca 1/2 år, så om 4-4,5 år er mannens karantene ute og han får lov å bytte bil. Så i går spurte jeg han hvor mye han regner med å ville ha om 4 år, så svarte han 200.000. Grrrrr... Og hvor mye tror du vi får for bilen vi har nå? 40.000... HÆH! Vi kjøpte den pent brukt IFJOR for 160.000, hvordan i all verden kan det være bare 40.000 igjen om bare fire år :( Jeg forstår det ikke og håper han tar feil. Eller er det virkelig slik at en bil er null verdt i det den er 10 år gammel? Er det mannen begrunner det med. At om 4,5 år er bilen 10 år og vi får ikke solgt den omtrent. Jeg håper han tar skikkelig feil, bilen er jo knallfin og for meg fremstår den helt strøken.

Men uansett, skal ekteskapet klare seg, hvilket jo er hyggelig, så må dette tas høyde for. Så, 200.000 kroner - 40.000 kroner, da må vi spare 160.000 kroner på 4 år da. Det vil ganske enkelt si: 3300 kroner hver måned. Og dette hadde jeg glemt i budsjettet. Eller - jeg hadde ikke lyst til å tenke på det. Nå har jeg tenkt på det, satt opp spareavtale til skjult sparekonto på 3300 kroner og så får de pengene bare forsvinne ut av syne, ut av sinn, så slipper jeg å tenke på det ;) Reduserte litt ned på feriesparing, kuttet 500 kr fra matbudsjettet som kanskje var litt høyt og reduserte da overføring til bil-konto (uftgifter) med 1000 kroner i den tro at den kontoen da kun skal ta seg av bilen vi har nå.

Så sånn er det, det er i alle fall veldig kjekt med et budsjett som gjør det enkelt å justere når prioriteringene endrer seg. Alfa og omega for økonomisk kontroll.

Sånn - da vil jeg ikke tenke på dette igjen før om 4 år. Takk.