Det er en interessant artikkel i Aftenposten i dag om familier som ikke alltid har råd til f.eks å reise på ferie: Flaut å ha dårlig råd basert på en ung gutts innlegg i Si Det-spalten: Lei av å være fattiglus! Der gutt (15) forteller om hvordan det føles at de 10.000 mor hadde spart til ferie måtte brukes på bilreparasjon, mens "alle andre" fikk dra på sydenturer. Og at det er kjedelig at de ikke har råd til mer enn det de trenger.
Dette er selvsagt svært interessant, men samtidig hyggelig lesning for meg som er opptatt av å være økonomisk fornuftig! Nå handler vel saken egentlig om det at det er stort press blant unge for å passe inn og være som "alle andre", også når det gjelder ferie og reiseaktiviteter. Men det er ikke nytt, slik har det alltid vært. Det ER vanskelig å være 15 år og føle at man har mindre enn andre, absolutt. Samtidig er det godt at 15-åringer ikke styrer verden! For de mangler noe perspektiv. At noen har mer penger enn andre, og at man har mindre som alenemor, er vel ganske enkelt fakta og behøver ikke diskuteres. Så dette er mer en kommentar til denne faktiske saken.
Min første tanke er at mor her fremstår som svært fornuftig! Det er mange i hennes situasjon som ville tatt opp forbrukslån for enten å fikse bilen, eller å reise på ferie fordi "det er så viktig for barna". Altså, ingen unger dør av å ikke få reise til syden. Virkelig! Det er selvsagt kjipt for en 15-åring av ferien må droppes, men samtidig er det utrolig mye god økonomisk lærdom i denne situasjonen. Her lærer han tidlig at penger ikke vokser på trær, at en lønn er begrenset, og at man ikke kan bruke mer enn man har. I motsetning til andre unge som vokser opp med det de tror er en evig pengestrøm fordi det virker som om det er råd til alt og ikke behov for prioriteringer. Kanskje gjør denne lærdommen at han stiller sterkere enn andre senere i livet, fordi penger faktisk må prioriteres. For nesten uansett hvor mye du har av de så har du fortsatt ikke råd til alt du ønsker seg. Kanskje blir han studenten som klarer å spare til egen bolig av det lille han har, mens andre sløser det bort (slik jeg selv gjorde). Det er fantastisk at mor er ansvarlig med familiens økonomi, og også antagelig ser verdien av at sønnen får denne lærdommen.
Man kan jo alltids diskutere om mor kunne hatt bedre råd osv, men med 25 000 utbetalt og 8000 i husleie, så er det så vidt jeg kan se omtrent akkurat råd til å spare opp til ferie. Mulig kunne hun spart noe mer, i hht til Sifos referansebudsjett (nøkternt, men ikke sparebudsjett) ligger utgifter for mor + sønn på 15 på ca 15 000 i måneden eksklusive boligutgifter. 8000 i husleie er vel å forvente på dagens leiemarked, selv for liten leilighet. Gutten på 15 klager på at rommet hans er lite, men skal vel være glad han har eget rom! Kanskje sover mor i stua? Kanskje er det pga nøktern bolig at hun i det hele tatt hadde klart å spare opp de 10 000 de hadde til ferie i utgangspunktet. Igjen - man kan ikke får alt hvis man ikke skal bruke mer enn man har. Kanskje er gutten også med på fritidsaktiviteter han ikke vet at koster en god del penger hvert år, og er antagelig veldig glad for å få skyss til/fra i bilen som mor nå måtte bruker penger på å reparere. Mulig det kunne vært rom for mer sparing og ferie, men det virker ikke til å være de store utskeielsene i økonomien heller spør du meg. Men dette vet man selvsagt ikke i en alder av 15 år. Det kan være mye han ikke vet for å si det sånn.
Han sier at han aldri vil inn i helse- og sosialarbeid. Men kanskje innser han om noen år verdien av det hans mor gjør ved å jobbe for å hjelpe andre. At jobben betaler seg i mer enn bare penger, og at det er særdeles viktig den jobben som gjøres. Kanskje velger han selv den retningen allikevel, selv om det betyr lavere lønn enn advokater og ingeniører. Men jeg er helt enig i at det burde vært mye mer verdsatt, også lønnsmessig, å jobbe i helsesektoren. Helt klart!
Han sier jo at han får alt han trenger, noe han skal være fornøyd med. Han vet ikke at hans mor jobber hardt for nettopp det. Hvor bortskjemte har vi blitt?!
Og til sist: Hadde jeg vært hans mor, etter det innlegget, hadde veien vært rimelig kort til at han får seg jobb som avisbud eller liknende. Han er 15 - det er på tide å bidra hvis han mener familien har for lite penger! Vil han til syden i tillegg til å reparere bilen, ja da får han jobbe og være med å betale! Er man voksen nok til å klage er man også voksen nok til å bidra synes jeg.
Alt i alt: Hurra for fornuftig mor som gjør de rette prioriteringene selv om det er kjipt for sønnen på 15 akkurat nå! En dag tror jeg han vil takke henne :)
Hei,
SvarSlettNå har jeg brukt ca 3-4 dager (utenom arbeidstid) på å lese igjennom bloggen din. HELE. Fin blogg! Jeger enig i mye av det du skriver, og jeg syns også du kommer med mange gode tips. Noen ganger er du litt streng (Virkelig!), men det viktigste er jo at man lever etter evne, alle må finne sin balanse.
Vi har så godt som ingen kredittkortgjeld, ihvertfall ingen som det løper renter på, men jeg vil følge en del av rådene for å kunne spare opp en buffer og spare opp til drømmeferiene de neste årene. Billånet skal også forsvinne litt kjappere enn planlagt, og det er ikke krise hvis det kommer noen ekstra avdrag på boliglånet heller.
Jeg håper du fortsetter å dele dine økonomiske betraktninger! :)
Takk, hehe. Ja, litt streng, jeg vet. Prøver å være streng med meg selv, det gjenspeiles vel. Samtidig er jeg nokså overbevist om at mye av det jeg har lært meg fungere og har noe for seg for mange :) Er jo derfor jeg skriver. Er jammen fort gjort å la det skli ut økonomisk i dette landet omman ikke passer på! Det er utrolig fristende å gjøre som alle andre, f.eks låne penger for å kjøre dyrere bil enn man trenger/har råd til, og på den måten sponse banken med rentekroner...
SlettHøres ut til at dere har det bra økonomisk, og da er det ingen grunn til at det ikke kan bli enda bedre! Ulempene med kredittgjeld, billån osv er jo at du mister verdifulle kroner i renter som du kunen investert/spart og rett og slett sittet igjen med mer! Og selv rentefrie lån stjeler litt av sparepotensialet hver måned, så ingen grunn til å sitte på slike lån heller. Største fordelen med å betale gjeld kajppere er at du snyter de grådige bankene for penger de hadde sett for seg å få inn fra deg ;)Så kan du heller bruke pengene på ja, f.eks en ferie! Heller enn å sende banksjefene på ferie... Og buffer er et must nær sagt uansett vil jeg si, for selv om man ikke kan se for seg å få bruk for den, så er den der nettopp for å dekke de tingene du ikke så for deg at kunne skje.
Ingen planer om å gi meg!
Nå har jeg lest at 15-åringen har fått penger av fremmede, slik at han kan bli mer lik andre og slik at mors oppdragelse blir undergravd.
SvarSlettDu har et godt og fornuftig resonnement rundt saken. Sjøl syns jeg det er pinlig at folk syns det er flaut å ikke ha råd til alt som 'alle andre' har. Nå gjelder akkurat denne saken en tenåring, og jeg kunne sikkert sagt noe lignende i den alderen. Når jeg ser på 'Luksusfellen' så ser jeg at dette er en måte å tenke på som aldeles ikke forbeholdes tenåringer.
Jeg sier ikke at det ikke er lett å lulle seg inn i selvmedlidenhet,men vi må koble inn fornuften og tåle at vi ikke kan få alt vi ønsker oss. De fleste av oss _må_ det. Jeg må iallfall.
Jeg har vært en ivrig leser siden du startet denne bloggen. Og jeg elsker akkurat dette innlegget. Selv er jeg en alenemor til en 14-åring. Og jeg har vært alenemor i 12 år. Og også jeg får utbetalt 25 000 inkludert barnetrygd og bidrag. Og av disse klarer jeg å spare 80 000 i året, i tillegg til at jeg bor veldig nøkternt i en bolig jeg eier. På den nedbetaler jeg alt jeg klarer. For jeg har som mål å bli gjeldsfri raskt. Det er faktisk en hytte som er omregulert til bolig. Og selv hadde jeg ikke et eget rom på 11 år. Først i fjor fikk jeg eget rom, fordi jeg bygde ut boligen med penger jeg hadde spart og ikke lånt :)
SvarSlettMin 14-åring jobber som avisbud og får lommepenger derfra. Alikevel er han lite flink til å spare :( Men takket være min egne nøkterne livstil med budsjetter, bruktkjøp og ingen unødvendige duppeditter, så kan jeg ikke si at barnet mitt har savnet noe som helst. For det er ikke pengene inn det kommer an på, men bruken av penger :) Det har alltid vært en sport å komme under budsjettet hver måned og å finne bra alternativer til ting og tang. Noe som gjør at vi kan unne oss en sydentur i ny og ne og/eller at vi alltid har penger i bakhånd hvis noe ryker. Derfor er jeg veldig glad i denne bloggen.
Utrolig hyggelig tilbakemeldig! Og all ære til deg, det er tøft å skulle sørge for seg selv og barn på en lønning. Det krever disiplin og harde prioriteringer! Du skal være stolt :) Og du har helt rett, det kommer ikke an på hvor mye man får inn, men hvor mye man bruker :)
Slett