Folk med en inntekt på inntil 400.000 kroner, planlegger å bruke 20 prosent mindre på julegaver. Men de som tjener over 1 million kroner, tror de kommer til å øke julegavebudsjettet med 5 prosent. Mens lavinntektsgrupper vil bruke litt under 3.000 kroner på julegaver, skal de med høyest inntekt bruke over 8.300 kroner.
Dette er jo interessant, og etter min menig hyggelig lesing!
For meg betyr dette at ikke alle lar seg styre av julens kjøpepress, men heller lar økonomien bestemme prisen på julehandel. Det er et sunnhetstegn! Selv om bankene selvsagt advarer mot krise i norsk økonomi om ikke vi handler til kredittkortet smelter i terminalen.
Det nevnes i denne sammenheng også dette med klasseskille og at det kan være vanskelig for noen:
Nordeas forbrukerøkonom Elin Reitan sier julen er blitt en forbruksdrevet høytid, og at mange sliter med å innfri høye forventninger.
– Det gjør at klasseskillet blir mye tydeligere, noe som kan oppleves som vanskelig for mange, spesielt barna, sier hun til NTB.
Jeg synes det er så trist at det skal være vanskelig at det er forskjell på folk. For vi kommer ikke unna at det er forskjeller, fordi ingen er like. Ikke alle har samme ønsker og behov, og hver og en av oss tar ulike valg. Norge er et bra land å bo i, der alle har tilnærmet de samme mulighetene for å lykkes med nær sagt hva man vil. Vi har gratis utdannelse, lav arbeidsledighet, vi må ikke bo i byen, vi kan drive egne bedrifter i havgapet om ønskelig. Vi kan bo der det er dyrt eller der det er billig. Så selv om ikke alle har samme utgangspunkt i livet har vi alle samme muligheter. I hvilken grad vi benytter oss av mulighetene er jo opp til hver enkelt.
Det er ikke alle som ser behov for veldig høy lønn. Selv om det medfører at julehandelen må bli rimeligere enn hos andre. Det er jo et valg man tar, og penger er ikke alt. For mange er det viktigere å ha en meningsfylt jobb f.eks innen helse eller utdanning enn veldig god lønn.
Jeg synes de som begrenser julehandel og tilpasser den til økonomien sin skal gjøre det med stolthet
- for det er den helt riktige måten å gjøre det på!
Foreldre har en viktig rolle når det gjelder hvordan barna opplever "klasseskille", det er fullt mulig å vise barn at det materielle ikke har den største betydningen, og få barn som ikke synes det er trist å ikke ha den dyreste dunjakka eller ny Michael Kors veske. Men dette krever da foreldre som ikke selv synes det er skamfullt eller trist å ikke være like forbruksdrevet som naboen. Unger plukker opp holdninger fra sine foreldre.
Det er nesten ingen foreldre i Norge som trenger å ha dårlig samvittighet for at ungene ikke får bra nok julegaver, uansett om man bruker mye eller lite. Skriver nesten fordi jeg vet det er noen få som ikke har råd i det hele tatt, og det er en vanskelig situasjon. Mitt eneste tips til denne gruppen er å gjøre tiltak for å bedre økonomien i fremtiden, heller enn å møte den dårlige samvittigheten år etter år. Som sagt har vi mange muligheter i Norge, det gjelder bare å benytte seg av de :)
Jeg er så enig i dette med at det er faktisk TRIST at det skal være vanskelig at det er forskjell på folk! Det må både foreldre som barn lære seg til å takle. Det er ikke vanskelig for meg at naboen tjener adskillig mer enn meg, og det burde strengt tatt ikke være vanskelig for noen andre heller. Man må være takknemlig for det man har, og hvis man ønsker å ha like mye som naboen, så får man heller prøve å finne løsninger slik at man selv kan komme dit en dag fremfor at det skal være vanskelig å ha mindre.
SvarSlettJeg ser med egne øyne hvor mye misunnelse mannen min blir utsatt for fordi han har ganske god økonomi. Det interessante er at de som er misunnelige er mennesker som har mulighet til å tjene mer penger selv, men de er komfortable i kommunal sektor og vil ikke gå over til privat med høyere lønn, for da blir det mer arbeidspress. Det er mennesker som går ut av døra på jobben på slaget fire, og skal innvilge alt av flyttedager, ammefri (selv om barnet ikke ammer) osv. Til sammenligning er mannen min på jobb 6 dager i uken, den første som kommer og den siste som går. Han kommer på jobb når han har ferie og gjør jobben til en prioritet for å kunne tjene gode penger. Samtidig nyter han jo av godene, og i stille perioder tar han seg litt fri, i tillegg til at vi reiser på veldig fine turer sammen. Dette er grunnlag for stor misunnelse blant enkelte (svært mange, faktisk) samtidig som de ikke er villige til å endre noen ting ved sin egen komfortable arbeidssituasjon. De vil ha det samme, men uten å gjøre noe for det.
Mange venner og bekjente har falt fra til misunnelse etter han begynte å tjene bedre, og det er ganske utrolig. Har dere opplevd det også? Hadde vært interessant med et innlegg fra deg her ang misunnelse om dere har opplevd noe lignende. :)
Også veldig interessant dette med at foreldrene har en viktig rolle når det gjelder hvordan barna opplever klasseskille. Jeg hører mange foreldre si til barna sine, hvis barnas venner har fått noe fint, feks en dyr jakke eller flott familiereise. "Ja, det er noen som har det" eller "det har i hvert fall ikke vi råd til" eller "det er ikke noe vits med en så dyr jakke som blir umoderne til neste år, og den sydenturen var det iallfall ikke noe vits å ta midt på sommeren når vi hadde fint vær hjemme". Slike ting er jo med på å skape misunnelse og forskjeller, jeg synes heller foreldre burde si ting som "wow, så flott da! Hvordan hadde de hatt det?" Og "du verden, for en fin jakke". Som foreldre må man vise at man ikke er misunnelig selv, og hvis barnet vil ha den dyreste jakken, så får de gjøre som jeg måtte da jeg vlle ha buffalosko som tenåring - klippe gress en hel sommer for å få kjøpt dem! Haha. Mange foreldre vil jo kjøpe alt til barna for at de ikke skal være noe dårligere enn de andre i klassen, og det er jo så feil.. Hvis foreldrene emner barna er dårligere dersom de ikke har merkeklær så trenger virkelig foreldrene en realitetssjekk, SNAKK om dårlige livssyn å videreformidle til et barn.
PUH, det var dagens utblåsning fra min side, enkelte ting du skriver treffer bare så veldig, og jeg er så enig med deg.
Ang julegaver synes jeg de beste gavene å få er de hvor det synes at folk har tenkt på meg. Ikke kjøpt noe for å kjøpe noe. Men f.eks valgt noe med min yndlingsfarge, eller noe som jeg synes er morsomt eller er veldig "meg". De gavene med en tanke bak er hyggeligst å få, og ikke nødvendigvis de som koster mest.