Getting rich is never comfortable

Jeg leser "Secrets of the Millionaire Mind" igjen i disse dager, og det trengs forsåvidt! Noen viktige påminnere og motiverende setninger i den boka. Dagens er at det sjelden er veldig komfortabelt om man skal bli veldig rik. Nå har ikke jeg noe mål om å bli veldig rik, for jeg liker det komfortabelt. Men det er helt klart noe i uttrykket, og heldigvis kan det ha noen fordeler å ofre komforten i alle fall for en periode! Alle som har tatt en ekstrajobb for å kunne betale ned gjeld, eller spare opp penger, og  for eksempel jobbet 150% en stund, vet hva jeg mener. Ukomfortabelt, slitsom, men dønn effektivt!

Det er to grunner til at den setningen spinner rundt i hodet mitt i dag.
For det første har jeg gått over til togpendling, i alle fall som en test utover høsten. Målet er at det må bli en ny vane. Det medfører at jeg må litt tidligere opp (for å komme litt tidligere hjem) og at jeg må kjøre til stasjonen morgen og ettermiddag (bare 4 km heldigvis). Og ja, jeg er inne på tanken om å ta den helt ut og kanskje sykle dit..! Men uansett, igjen for tap av komfort får jeg litt kortere reisetid og mer fleksibel hverdag. Jeg tror det er et greit bytte. Men, jeg får også mindre søvn inntil jeg lærer meg å sove på toget (bussen var så mye mer behagelig!), og må dermed være flinkere til å komme i seng tidlig. Kjedelig.

Hele pendleropplegget er jo ikke spesielt komfortabelt eller praktisk, men lave kostnader kombinert med ganske grei lønn gjør underverker for økonomien! Jeg må jo si at det også medfører ekstra motivasjon for å være flink med pengene som kommer inn, for jeg ofrer en god del for å få det overskuddet vi har i dag. Kan ikke kaste det bort! Men jeg ser at det er verdt å holde på slik for en periode. Men nå er det vel endelig avtalt at målet er halvannet år unna, og da må vi antagelig flytte på oss, nærmere jobbmarkedet. Da vi kjøpte for 2,5 år siden klarte vi såvidt å skrape sammen 200.000 i egenkapital. Om halvannet år har vi over en million i egenkapital. Det vil ha stor påvirkning på valgmulighetene våres resten av livet egentlig. Så helt klart verdt å ha det litt "ukomfortabelt" i noen år.

Den andre grunnen til at jeg innser hvor sant det er at å bygge formue ikke er forenelig med komfort og latskap er at jeg i fire uker skal fungere for min nærmeste leder på jobben, mens han har ferie. Min arbeidsgiver er hyggelig og tildeler meg i praksis hans lønn i denne perioden. Men, om jeg tar hjemmekontor, får jeg ikke tillegget den dagen, da fungerende leder må være på plass hver dag. Med tanke på pendlingen nevnt ovenfor er jo en dag hjemmekontor hver uke en kjærkommen gode som gjør hverdagen noe mindre ukomfortabel, så den er viktig for meg. Men, nå har jeg rask beregnet at å ta ut fire dager hjemmekontor de neste fire ukene vil koste meg nesten 3000 kroner, netto. Det tilsvarer omtrent hele kostnaden med månedskort på toget. Og der røyk hjemmekontordagene for å si det sånn! Mindre komfort, mer penger inn. Det skal gå for fire uker! Plutselig ble de dagene veldig veldig dyre.

Så det er sant - man blir ikke rik av å ligge på latsiden og etterstrebe komfort hele veien. Antagelig krever det perioder i livet hvor man må ofre mye, noe man får mye igjen for. Nå er kanskje ikke rikdom i seg selv noe å strebe etter, men valgfriheten som følger med er definitivt ønsket for min del :)

www.freeimages.com