Og der kom bekreftelsen fra NRK :)
"Vi har i henhold til melding avsluttet lisensnummer xxx xxx xxx i vårt register."
Flotte saker, da stryker jeg NRK-lisens fra utgifter i 2018, hurra!
Tidligere innlegg om denne saken:
19.12.17 - TV'n plombert
28.11.17: TV-abonnement sagt opp
02.03.17: Hva skjedde med tv'n?
06.06.2016: Vi dropper tvn!
torsdag 21. desember 2017
tirsdag 19. desember 2017
TV'n plombert
For å slippe å betale NRK-lisens neste år har vi nå plombert tv'n vår. En hyggelig fur fra lisenfri.no kom, brukte 10 minutter og vips kan vi dokumentere at vi ikke kan ta inn signaler til tv'n. Uansett hvor mye vi hadde sagt opp tv-abonnementet vår er reglene klinkende klare på at vi ikke kan ha utstyr med mulighet for å ta imot tv-signaler. Så er jeg bare spent på hvordan NRK forholder seg til dekoderen vår...? Vi får se. Den er uansett lagt ut for salg. Jeg venter i spenning på svar fra NRK på oversendte dokumentasjon! Pris plombering: 1290,- Så det bør jammen gå i orden slik at vi sparer nesten 3000 kr neste år på å slippe å betale lisens!
Nå kan det jo hende at det etterhvert blir endring i lisensordningen så vi uansett må betale, men det blir iaf neppe neste år, og forhåpentligvis drar det ut i tid :) Skulle selvsagt gjort dette for flere år siden...
Det beste av alt er at han sniken av en pappa som har hatt en tendens til å sette på babytv når det er hans tur til å stå opp med vesla i helgene nå må finne på noe annet ;) Vi har egentlig avtale på ingen/svært lite skjermtid for små barn her, men jeg skjønner jo at kl 5.30 en søndag morgen er babytv en enkel utvei. Så, kjempefint at den enkle utveien nå forsvinner, hehe.
Så hva ser vi egentlig på her i heimen? I all hovedsak er det vi har tid til å sette på nyhetene på nrk.no etter vesla er i seng i 20-tiden på kvelden. Et og annet sportsarrangement får vi også med oss, nå sist finalen i håndball VM. Blir vel noe OL i vinter også. Ellers har jeg likt å se Åndenes Makt, så kan hende jeg kjøper meg tilgang til det neste sesong, av lommepengene mine :) Mer tv er det hverken tid eller behov for. Nyheter og været, da er vi med i verden og har det vi trenger. Jo forresten, vi ser Jul i Blodfjell hver kveld da, hehe. Så lenge det er gratis er det jo supert!
Forhåpentligvis kan jeg da snart slette en utgiftslinje i 2018-budsjettet!
Nå kan det jo hende at det etterhvert blir endring i lisensordningen så vi uansett må betale, men det blir iaf neppe neste år, og forhåpentligvis drar det ut i tid :) Skulle selvsagt gjort dette for flere år siden...
Det beste av alt er at han sniken av en pappa som har hatt en tendens til å sette på babytv når det er hans tur til å stå opp med vesla i helgene nå må finne på noe annet ;) Vi har egentlig avtale på ingen/svært lite skjermtid for små barn her, men jeg skjønner jo at kl 5.30 en søndag morgen er babytv en enkel utvei. Så, kjempefint at den enkle utveien nå forsvinner, hehe.
Så hva ser vi egentlig på her i heimen? I all hovedsak er det vi har tid til å sette på nyhetene på nrk.no etter vesla er i seng i 20-tiden på kvelden. Et og annet sportsarrangement får vi også med oss, nå sist finalen i håndball VM. Blir vel noe OL i vinter også. Ellers har jeg likt å se Åndenes Makt, så kan hende jeg kjøper meg tilgang til det neste sesong, av lommepengene mine :) Mer tv er det hverken tid eller behov for. Nyheter og været, da er vi med i verden og har det vi trenger. Jo forresten, vi ser Jul i Blodfjell hver kveld da, hehe. Så lenge det er gratis er det jo supert!
Forhåpentligvis kan jeg da snart slette en utgiftslinje i 2018-budsjettet!
tirsdag 28. november 2017
TV-abonnement sagt opp
Da, endelig, er tv-abonnementet sagt opp.
Da vi flyttet for et år siden hadde vi egentlig tenkt å ikke ha abonnement på tv, men fikk et tilbud såpass godt fra vår leverandør at tv har kostet oss bare noen hundrelapper et helt år. Men nå er det slutt og regninga hadde da blitt på godt over tusenlappen for tv vi aldri ser på og internett. Så nå var valget enkelt og tv er sagt opp, med effekt da fra nyttår. Så fra 2018 er det kun streaming som gjelder. Nå syns jeg brukbart internett har blitt dyrt også forsåvidt, må opp i 5-600 kroner, og jammen meg må vi da betale nettleie også. Så regninga blir allikevel på 749 kr pr mnd for 250MB internett. Kunne spart en femtilapp på lavere internetthastighet. Men, det er bedre enn nesten 1300 kroner pr mnd de skulle ha for å ha tv inkludert også. Sykt. Nå har jeg ikke begynt å undersøke andre leverandører enda, i hovedsak fordi vi har en fiberkabel inn til huset vårt som jeg egentlig setter litt pris på. Gir god opplastningshastighet som er en fordel for meg som i dagens papirløse samfunn blant annet lagrer bilder på nett. Kjapt og greit å tømme mobilen for bilder når opp-hastigheten også er god. Men vi får se hva jeg finner av priser hos andre, om det er verdt å bytte.
Da gjenstår det bare å se om vi kan komme oss unna NRK-lisensen.
Vi legger dekoderen ut for salg selvsagt, men vet ikke helt hvordan vi skal kunne dokumentere at vi ikke har den lenger? For såvidt jeg husker holder det ikke å ikke få tv-signaler, utstyret må også vekk. Jeg må forhøre meg litt. TV'n kan plomberes :) Så kan vi være lisensfrie så lenge det går forhåpentligvis.
Nå handler sistnevnte kun om å spare noen kroner så lenge det går, det er vel planer om å legge lisensbetalingen inn i skattesystemet eller liknende, og helt ærlig så er det én ting vi gjør hver dag i heimen så er det faktisk å se nyhetene på NRK på laptopen. Så det vil ikke være feil å betale litt for det. Men er det mulig å unngå en liten periode, så gjør vi nok det.
Det er forøvrig da et år siden vi flyttet og satte tv'n oppe på gjesterommet og har hatt helt tv-fri første etasje siden. Og det er veldig deilig! Før sto den alltid på i bakgrunnen, iaf før vi fikk barn, mens nå er den ute av syne og ute av sinn. Og jammen fant jeg en gladnyhet her, iom at undertegnede har vært såpass god med timingen av lillesøsters ankomst at det blir permisjonsstart midt i OL neste år, så fant jeg nå ut at Discovery må sende OL gratis på tv og på nett. Jeg HÅPER iaf at de sender på nett ;) Hehe. Uansett så kan de ikke ta seg betalt for dette i Norge nå, og det passer jo godt.
Da vi flyttet for et år siden hadde vi egentlig tenkt å ikke ha abonnement på tv, men fikk et tilbud såpass godt fra vår leverandør at tv har kostet oss bare noen hundrelapper et helt år. Men nå er det slutt og regninga hadde da blitt på godt over tusenlappen for tv vi aldri ser på og internett. Så nå var valget enkelt og tv er sagt opp, med effekt da fra nyttår. Så fra 2018 er det kun streaming som gjelder. Nå syns jeg brukbart internett har blitt dyrt også forsåvidt, må opp i 5-600 kroner, og jammen meg må vi da betale nettleie også. Så regninga blir allikevel på 749 kr pr mnd for 250MB internett. Kunne spart en femtilapp på lavere internetthastighet. Men, det er bedre enn nesten 1300 kroner pr mnd de skulle ha for å ha tv inkludert også. Sykt. Nå har jeg ikke begynt å undersøke andre leverandører enda, i hovedsak fordi vi har en fiberkabel inn til huset vårt som jeg egentlig setter litt pris på. Gir god opplastningshastighet som er en fordel for meg som i dagens papirløse samfunn blant annet lagrer bilder på nett. Kjapt og greit å tømme mobilen for bilder når opp-hastigheten også er god. Men vi får se hva jeg finner av priser hos andre, om det er verdt å bytte.
Da gjenstår det bare å se om vi kan komme oss unna NRK-lisensen.
Vi legger dekoderen ut for salg selvsagt, men vet ikke helt hvordan vi skal kunne dokumentere at vi ikke har den lenger? For såvidt jeg husker holder det ikke å ikke få tv-signaler, utstyret må også vekk. Jeg må forhøre meg litt. TV'n kan plomberes :) Så kan vi være lisensfrie så lenge det går forhåpentligvis.
Nå handler sistnevnte kun om å spare noen kroner så lenge det går, det er vel planer om å legge lisensbetalingen inn i skattesystemet eller liknende, og helt ærlig så er det én ting vi gjør hver dag i heimen så er det faktisk å se nyhetene på NRK på laptopen. Så det vil ikke være feil å betale litt for det. Men er det mulig å unngå en liten periode, så gjør vi nok det.
Det er forøvrig da et år siden vi flyttet og satte tv'n oppe på gjesterommet og har hatt helt tv-fri første etasje siden. Og det er veldig deilig! Før sto den alltid på i bakgrunnen, iaf før vi fikk barn, mens nå er den ute av syne og ute av sinn. Og jammen fant jeg en gladnyhet her, iom at undertegnede har vært såpass god med timingen av lillesøsters ankomst at det blir permisjonsstart midt i OL neste år, så fant jeg nå ut at Discovery må sende OL gratis på tv og på nett. Jeg HÅPER iaf at de sender på nett ;) Hehe. Uansett så kan de ikke ta seg betalt for dette i Norge nå, og det passer jo godt.
tirsdag 21. november 2017
IPS
Ja da er den her, IPS - den oppgraderte ordningen for individuell pensjonssparing. Det skrytes jo høylytt av ordningen i media og reklame for tiden, men som alltid er jo saken litt mer nyansert enn hva det fremstilles som. Jeg tenker å si litt om mine tanker om IPS og henvise til andre artikler for mer faktaopplysninger.
For det første så vil jeg si at for alle litt yngre er egen pensjonssparing en nødvendighet nå. Jeg er 35 år og sist vi hadde orientering om pensjon via jobben så var beskjeden klar - de vet ikke hva vi som er såpass unge vil få i pensjon. De har ingen garantier og ingen anelse egentlig. Det de er rimelig sikre på er at pensjon i fremtiden må se annerledes ut enn hva den gjør i dag, og neppe på den gode måten. Vi kan ikke forvente de gode ordningene dagens pensjonister går ut med. Dette da fra Oslo pensjonforsikring for ansatte i Oslo kommune, som hittil har hatt svært gode pensjonsordninger. Så det var i det minste oppklarende å skjønne at ingen kjenner fremtiden vår, og vi fikk klar anbefaling om å sikre oss selv ved sidenav. Point taken.
Så oppgraderer de IPS, en ordning som tidligere var relativt dårlig, med lavt årlig innskudd og få andre fordeler, til nå å få høyere årlig innskudd og en skattefordel det skrytes mye av. Så også fra staten oppfordres vi nå klart til å ta ansvar for egen pensjon. Summa summarum: Vi må spare selv.
Vi sparer per nå i aksjefond, ikke så mye på fast basis, 2000 kroner i måneden, men litt som over tid vil vokse seg til mer. Og innskuddet vil også øke over tid. Disse vil (snart) spares på aksjesparekonto, men vi har jo også vært nødt til seriøst å vurdere den nye IPS ordningen da skattefordelen som gis sannsynligvis er en økonomisk fordel mtp at skatteutsettelsen kan reinvesteres og slik skape en god spareeffekt.
Les mer om den nye IPS ordningen f.eks her hos Forbrukerrådet.
Slik jeg ser det er det egentlig bare 1-3 faktiske fordeler med denne ordningen fremfor å spare tilsvarende selv på aksjesparekonto:
1. Utsatt skatt. Du får skattefradrag året du setter penger inn, og du skatter da ikke av pengene før de tas ut igjen om (for mange) en god del år. Skattefradraget kan reinvesteres og gi avkastning hele veien frem til utbetaling etter fylte 62. Skattefradraget er på 24%, og ved maksimalt innskudd på 40.000 kroner per år kan man få 9600 kroner i skattefradrag. Deretter beskattes det normal inntekstsskatt (for tiden 24%) ved uttak. Det er lagt opp til at det skal være symmetri mellom skattefradrag og beskatning ved uttak for å sikre at det ikke blir store forskjeller på skattefradrag nå og hva du må skatte når pengene skal ut.
2. Summen regnes ikke inn i formueskatt. Så når man er der at formueskatt er aktuelt blir IPS en høyaktuell spareform uten tvil.
3. For noen kan det være en fordel at pengene er bundet til nettopp pensjon, og at de er låst frem til du er 62 år. Du får ikke brukt opp pengene på tull underveis. Interessant nok dukker det samme poenget opp som en ulempe lenger ned.
For det er noen ulemper slik jeg ser det:
1. Du mister kontrollen på pengene. Dette er den store haken slik jeg ser det. Når staten vil hjelpe oss litt på vei betyr det også at de skal ha litt kontroll. De gir oss en fordel, men også en ulempe. Hva om man av en eller annen grunn har behov for pengene tidligere? Sett at man blir alvorlig syk og har behov for kostbar behandling? Sett et uventet samlivsbrudd der pengene kunne kommet godt med i en ny dyr etableringsfase? Det er noen ting som kan skje underveis på vei mot pensjonsalder som kan ha stor påvirkning på økonomien, og hvor det å ha tilgang på sin egen sparing kan være veldig fornuftig.
2. Bindingstiden er lang. Tidligste mulige uttak er ved 62 år og siste krone betales ut når du er 80. Faller du fra i mellomtiden tilfaller sparingen dine arvinger. Du har ingen mulighet til å ta ut pengene tidligere. I forhold til vanlig aksjesparekonto hvor du selv ut i fra livssituasjon og ønske kan bestemme hvor mye du ønsker å selge deg ut med hver mnd eller hvert år. For oss i 30-40 årene er dette en innmari lang horisont.
3. Og selv om det fra eksperthold sies at det skal godt gjøres å tape på ordningen, så kjenner jeg på en viss usikkerhet rundt de neste 30-40 årene i norsk økonomi også. Trolig vil staten ha god nytte av å oppmuntre oss til egen sparing, men noen garantier for at vinder kan snu har man jo aldri.
Forøvrig et god innlegg hos eivindberg.no som belyser enda flere ulemper ved ordningen: Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS.
Et vesentlig poeng når man vurderer IPS er om man virkelig kommer til å reinvestere skattefordelen man får eller om det bare blir til en dyrere sommerferie. For går skattefordelen med til forbruk, da er det slik jeg ser det flere ulemper enn fordeler med IPS ordningen. Det eneste lukrative er skatteutsettelsen og muligheten for å reinvestere den. Gjøres ikke dette er en aksjesparekonto minst like greit for de fleste. Med mindre man ser behov for å sperre pengene helt selvsagt. Er man av den så impulsive typen at det ellers aldri vil bli en krone til pensjon, ja da kan det faktisk være en fordel å låse pengene i IPS.
Så hvem passer IPS for?
IPS kan være en god ordning for alle som aktivt sparer til pensjon, men jo nærmere du er pensjonsalder jo mer aktuell vil jeg si den er. Samt for alle som betaler formueskatt. Et vesentlig poeng er at man må være i stand til å faktisk reinvestere skattefordelen fremfor å øke forbruket,
Hvem passer IPS ikke for?
Unge i etableringsfasen spesielt. Her gjelder samme tommelfingerregel som for all annen pensjonssparing og aksjesparing, du bør ha kjøpt deg bolig og ha et boliglån med komfortabel lånegrad (under 60-70% i hvertfall) før midler avsettes til ekstra pensjonssparing. Dermed har mange yngre fortsatt godt av å sikre bolig først, og så vurdere IPS eller andre aksjespareformer deretter. Og dette handler om den økonomiske tryggheten som bør ligge i bunnen før enhver investering (sett bort i fra egen bolig) som foretas i volatile markeder slik som aksjemarkedet. Du kan ikke satse penger du ikke kan tape.
Hva gjør vi?
Vi avventer.
Løper ikke til IPS.
Fortsetter å spare til egen pensjon på aksjesparekonto inntil en dag vi føler IPS er riktig for oss.
"When in doubt - don't" sier Dave Ramsey, og jeg lytter atter en gang og velger å være litt avventende. Per nå sparer vi ca 24.000 kroner i året til pensjonssparing samlet her, så vi er uansett et stykke unna å dra maks utnytte av ordningen, Vi får vurdere på nytt etterhvert. I hovedsak er det bindingen av pengene som gjør meg skeptisk.
Alle må selv vurdere om de synes den potensielle økonomiske fordelen er stor nok til å oppveie for ulempene ved ordningen, men viktigst: Ikke før det uansett er aktuelt å spare til pensjon, dvs når økonomien ellers er klar for det!
For det første så vil jeg si at for alle litt yngre er egen pensjonssparing en nødvendighet nå. Jeg er 35 år og sist vi hadde orientering om pensjon via jobben så var beskjeden klar - de vet ikke hva vi som er såpass unge vil få i pensjon. De har ingen garantier og ingen anelse egentlig. Det de er rimelig sikre på er at pensjon i fremtiden må se annerledes ut enn hva den gjør i dag, og neppe på den gode måten. Vi kan ikke forvente de gode ordningene dagens pensjonister går ut med. Dette da fra Oslo pensjonforsikring for ansatte i Oslo kommune, som hittil har hatt svært gode pensjonsordninger. Så det var i det minste oppklarende å skjønne at ingen kjenner fremtiden vår, og vi fikk klar anbefaling om å sikre oss selv ved sidenav. Point taken.
Så oppgraderer de IPS, en ordning som tidligere var relativt dårlig, med lavt årlig innskudd og få andre fordeler, til nå å få høyere årlig innskudd og en skattefordel det skrytes mye av. Så også fra staten oppfordres vi nå klart til å ta ansvar for egen pensjon. Summa summarum: Vi må spare selv.
Vi sparer per nå i aksjefond, ikke så mye på fast basis, 2000 kroner i måneden, men litt som over tid vil vokse seg til mer. Og innskuddet vil også øke over tid. Disse vil (snart) spares på aksjesparekonto, men vi har jo også vært nødt til seriøst å vurdere den nye IPS ordningen da skattefordelen som gis sannsynligvis er en økonomisk fordel mtp at skatteutsettelsen kan reinvesteres og slik skape en god spareeffekt.
Les mer om den nye IPS ordningen f.eks her hos Forbrukerrådet.
Slik jeg ser det er det egentlig bare 1-3 faktiske fordeler med denne ordningen fremfor å spare tilsvarende selv på aksjesparekonto:
1. Utsatt skatt. Du får skattefradrag året du setter penger inn, og du skatter da ikke av pengene før de tas ut igjen om (for mange) en god del år. Skattefradraget kan reinvesteres og gi avkastning hele veien frem til utbetaling etter fylte 62. Skattefradraget er på 24%, og ved maksimalt innskudd på 40.000 kroner per år kan man få 9600 kroner i skattefradrag. Deretter beskattes det normal inntekstsskatt (for tiden 24%) ved uttak. Det er lagt opp til at det skal være symmetri mellom skattefradrag og beskatning ved uttak for å sikre at det ikke blir store forskjeller på skattefradrag nå og hva du må skatte når pengene skal ut.
2. Summen regnes ikke inn i formueskatt. Så når man er der at formueskatt er aktuelt blir IPS en høyaktuell spareform uten tvil.
3. For noen kan det være en fordel at pengene er bundet til nettopp pensjon, og at de er låst frem til du er 62 år. Du får ikke brukt opp pengene på tull underveis. Interessant nok dukker det samme poenget opp som en ulempe lenger ned.
For det er noen ulemper slik jeg ser det:
1. Du mister kontrollen på pengene. Dette er den store haken slik jeg ser det. Når staten vil hjelpe oss litt på vei betyr det også at de skal ha litt kontroll. De gir oss en fordel, men også en ulempe. Hva om man av en eller annen grunn har behov for pengene tidligere? Sett at man blir alvorlig syk og har behov for kostbar behandling? Sett et uventet samlivsbrudd der pengene kunne kommet godt med i en ny dyr etableringsfase? Det er noen ting som kan skje underveis på vei mot pensjonsalder som kan ha stor påvirkning på økonomien, og hvor det å ha tilgang på sin egen sparing kan være veldig fornuftig.
2. Bindingstiden er lang. Tidligste mulige uttak er ved 62 år og siste krone betales ut når du er 80. Faller du fra i mellomtiden tilfaller sparingen dine arvinger. Du har ingen mulighet til å ta ut pengene tidligere. I forhold til vanlig aksjesparekonto hvor du selv ut i fra livssituasjon og ønske kan bestemme hvor mye du ønsker å selge deg ut med hver mnd eller hvert år. For oss i 30-40 årene er dette en innmari lang horisont.
3. Og selv om det fra eksperthold sies at det skal godt gjøres å tape på ordningen, så kjenner jeg på en viss usikkerhet rundt de neste 30-40 årene i norsk økonomi også. Trolig vil staten ha god nytte av å oppmuntre oss til egen sparing, men noen garantier for at vinder kan snu har man jo aldri.
Forøvrig et god innlegg hos eivindberg.no som belyser enda flere ulemper ved ordningen: Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS.
Et vesentlig poeng når man vurderer IPS er om man virkelig kommer til å reinvestere skattefordelen man får eller om det bare blir til en dyrere sommerferie. For går skattefordelen med til forbruk, da er det slik jeg ser det flere ulemper enn fordeler med IPS ordningen. Det eneste lukrative er skatteutsettelsen og muligheten for å reinvestere den. Gjøres ikke dette er en aksjesparekonto minst like greit for de fleste. Med mindre man ser behov for å sperre pengene helt selvsagt. Er man av den så impulsive typen at det ellers aldri vil bli en krone til pensjon, ja da kan det faktisk være en fordel å låse pengene i IPS.
Så hvem passer IPS for?
IPS kan være en god ordning for alle som aktivt sparer til pensjon, men jo nærmere du er pensjonsalder jo mer aktuell vil jeg si den er. Samt for alle som betaler formueskatt. Et vesentlig poeng er at man må være i stand til å faktisk reinvestere skattefordelen fremfor å øke forbruket,
Hvem passer IPS ikke for?
Unge i etableringsfasen spesielt. Her gjelder samme tommelfingerregel som for all annen pensjonssparing og aksjesparing, du bør ha kjøpt deg bolig og ha et boliglån med komfortabel lånegrad (under 60-70% i hvertfall) før midler avsettes til ekstra pensjonssparing. Dermed har mange yngre fortsatt godt av å sikre bolig først, og så vurdere IPS eller andre aksjespareformer deretter. Og dette handler om den økonomiske tryggheten som bør ligge i bunnen før enhver investering (sett bort i fra egen bolig) som foretas i volatile markeder slik som aksjemarkedet. Du kan ikke satse penger du ikke kan tape.
Hva gjør vi?
Vi avventer.
Løper ikke til IPS.
Fortsetter å spare til egen pensjon på aksjesparekonto inntil en dag vi føler IPS er riktig for oss.
"When in doubt - don't" sier Dave Ramsey, og jeg lytter atter en gang og velger å være litt avventende. Per nå sparer vi ca 24.000 kroner i året til pensjonssparing samlet her, så vi er uansett et stykke unna å dra maks utnytte av ordningen, Vi får vurdere på nytt etterhvert. I hovedsak er det bindingen av pengene som gjør meg skeptisk.
Alle må selv vurdere om de synes den potensielle økonomiske fordelen er stor nok til å oppveie for ulempene ved ordningen, men viktigst: Ikke før det uansett er aktuelt å spare til pensjon, dvs når økonomien ellers er klar for det!
mandag 20. november 2017
Black week??
Hva i all verden?
Nå kjøres det igang black week? Holder det ikke med black friday?
Jeg syns dette er skikkelig dustete. En hel uke med reklame-bombardement, utrolig slitsomt.
Men siden vi nå er der at det snart er black friday... trenger vi noe av typ dyrere ting i år...?
Kanskje.
Vi må vel ha en til isofix-base til babystol i bilen en eller annen gang før våren. Så det skal jeg sjekke om kommer på tilbud nå. Den riktige som passer til stolen vi har fra før. Ellers også noen babyting på ønskelista som kan sjekkes pris på nå. Men heldigvis, av mange grunner, her kommer en liten søster, som kommer bare en mnd senere på året enn storesøster, så vi har bokstavelig talt nesten alt vi trenger for familieutvidelse. Som sagt, noen ønsker har jeg, om en ny bæresele og kanskje en slyngevugge. Sistnevnte er dyrt, men tviler på black friday tilbud også, men kan da alltids sjekke. Mer tro på bruktkjøp der i såfall.
Også lurer vi på å oppdatere til ny fitbits som typ julegave til oss selv, og sist kjøpte vi da på black friday, så får sjekke om det blir noen bra tilbud på dette også i år.
Nå har jeg ligger dau-sjuk (føltes iaf sånn... bare halsbetennelse og kraftig (!!) forkjølelse) en hel uke hjemme og det eneste fornuftige som kom ut av den uka var at vi i går fikk bestilt julekort, da med 55% rabatt siden det fortsatt er i god tid før jul. Ser ut til at mange tilbyr rabatt ved tidlige bestillinger, kanskje for å redusere trykket litt rett før jul? Uansett virker det smart å bestille dette tidlig.
Men i år igjen, som hvert år: Det er 100% rabatt på alt du ikke kjøper! Så vurder behov og overse reklamen som kommer fra alle mulige steder nå.
Nå kjøres det igang black week? Holder det ikke med black friday?
Jeg syns dette er skikkelig dustete. En hel uke med reklame-bombardement, utrolig slitsomt.
Men siden vi nå er der at det snart er black friday... trenger vi noe av typ dyrere ting i år...?
Kanskje.
Vi må vel ha en til isofix-base til babystol i bilen en eller annen gang før våren. Så det skal jeg sjekke om kommer på tilbud nå. Den riktige som passer til stolen vi har fra før. Ellers også noen babyting på ønskelista som kan sjekkes pris på nå. Men heldigvis, av mange grunner, her kommer en liten søster, som kommer bare en mnd senere på året enn storesøster, så vi har bokstavelig talt nesten alt vi trenger for familieutvidelse. Som sagt, noen ønsker har jeg, om en ny bæresele og kanskje en slyngevugge. Sistnevnte er dyrt, men tviler på black friday tilbud også, men kan da alltids sjekke. Mer tro på bruktkjøp der i såfall.
Også lurer vi på å oppdatere til ny fitbits som typ julegave til oss selv, og sist kjøpte vi da på black friday, så får sjekke om det blir noen bra tilbud på dette også i år.
Nå har jeg ligger dau-sjuk (føltes iaf sånn... bare halsbetennelse og kraftig (!!) forkjølelse) en hel uke hjemme og det eneste fornuftige som kom ut av den uka var at vi i går fikk bestilt julekort, da med 55% rabatt siden det fortsatt er i god tid før jul. Ser ut til at mange tilbyr rabatt ved tidlige bestillinger, kanskje for å redusere trykket litt rett før jul? Uansett virker det smart å bestille dette tidlig.
Men i år igjen, som hvert år: Det er 100% rabatt på alt du ikke kjøper! Så vurder behov og overse reklamen som kommer fra alle mulige steder nå.
torsdag 19. oktober 2017
Nyhet 2017: Aksjesparekonto
Nå er det kanskje ingen nyhet lenger, da det er en drøy måned siden det kom en ny type aksjekonto på markedet, nemlig de såkalte aksjesparekontoene (ASK). Dette er noe vi kommer til å opprette og benytte oss av, og mange andre kan med foredel også gjøre det :)
Hva er aksjesparekonto?
En aksjesparekonto er som navnet tilsier en konto hvor du kan samle dine aksjer og aksjefond. Reglene er slik at fondene da må ha en aksjeandel på minst 80%.
Hva er nytt?
"Nyheten" ligger i at man ved å ha askjer eller aksjefond på en slik kont kan kjøpe- og selge aksjer og andeler i aksjefond uten beskating av gevinst, men da også uten fradrag for evt tap. Beskatning skjer først når pengene tas ut av kontoen, og da er det kun evt gevinst som beskattes. Fordelen er at man oppnår en slags renters rente effekt ved å kunne bytte ut dårlige aksjer eller aksjefond til bedre presterende og utsette beskatning på gevinst.
Nå har det allerede vært tilsvarende mulighet på f.eks investeringskontoer i ulike banker/aksjeforhandlere, eksempelvis Zero-kontoen hos Nordnet. Forskjellen ligger i at man da har vært omfattet av det som har vært et forsikringsprodukt og ikke et rent bankprodukt.
Formålet er utvilsom å oppfordre den jevne nordmann til å spare i aksjer og aksjefond. Noe som trolig vil oppnås da det kanskje vil fremstå som mer attraktivt også for småsparere. Tidligere har man måtte opprette aksjeselskap for å oppnå samme fordel.
Hvem passer aksjesparekonto for?
Kontoen passer for alle som sparer i aksjer eller aksjefond, men spesielt gunstig er det for de som kjøper og selger ofte. Er man derimot av typen som svært sjelden føler for å bytte ut aksjer eller aksjefond gir ikke den nye ordningen noen store fordeler sammenliknet med en helt vanlig aksjekonto man har i dag.
Når skal du opprette en slik konto?
I løpet av 2017 eller 2018. I den perioden er det innført "skatteamnesti" ved flytting av askjer og aksjefond inn på aksjesparekonto. Det vil si, du slipper å skatte av gevinsten du har opparbeidet deg på nåværende konto. Ulempen dog: Du får heller ikke fradrag for eventuelle tap. Så de aksjer/aksjefond som står med tap kan med fordel avventes flyttet til etter 2018 med mindre de rekker å opparbeide seg gevinst underveis. Her bør man følge litt med for å optimalisere. Endelig bekreftelse på at overgangsordningen vil gjelde også ut 2018 kommer ved vedtak av statsbudsjettet hvor dette er foreslått. Så med mindre det av en eller annen grunn skulle forhandles bort vil det være mulig ut 2018. Personlig ser jeg ikke for meg at den bestemmelsen skal endres, men jeg følger med frem mot nyttår.
Hvorfor ønsker vi å benytte aksjesparekonto?
I hovedsak gir denne nyheten oss kun en fordel, og det er muligheten til bytte ut fond som ikke presterer så godt som de burde. Per i dag har det sittet langt inne å selge for å reinvestere nettopp på grunn av skatt på det som er av gevinst. Dette vil trolig føre til at vi bytter fond hyppigere enn i dag for å prøve å ha de som presterer best til et gitt tidspunkt.
Så, for de fleste er dette ikke noe å vente med. Mange banker tilbyr nå aksjesparekontoer, og den gode nyheten er at mange av storbankene nå også vil tilby et mye bedre fondsutvalg enn tidligere. Så sjekk med din dagligbank, eller med tilbydere som f.eks Nordnet. Vi regner med å opprette aksjesparekonto nettopp hos Nordnet da vi har en "billigbank" som dagligbak som ikke per nå har planer om å tilby aksjesparekontoer.
Hva er aksjesparekonto?
En aksjesparekonto er som navnet tilsier en konto hvor du kan samle dine aksjer og aksjefond. Reglene er slik at fondene da må ha en aksjeandel på minst 80%.
Hva er nytt?
"Nyheten" ligger i at man ved å ha askjer eller aksjefond på en slik kont kan kjøpe- og selge aksjer og andeler i aksjefond uten beskating av gevinst, men da også uten fradrag for evt tap. Beskatning skjer først når pengene tas ut av kontoen, og da er det kun evt gevinst som beskattes. Fordelen er at man oppnår en slags renters rente effekt ved å kunne bytte ut dårlige aksjer eller aksjefond til bedre presterende og utsette beskatning på gevinst.
Nå har det allerede vært tilsvarende mulighet på f.eks investeringskontoer i ulike banker/aksjeforhandlere, eksempelvis Zero-kontoen hos Nordnet. Forskjellen ligger i at man da har vært omfattet av det som har vært et forsikringsprodukt og ikke et rent bankprodukt.
Formålet er utvilsom å oppfordre den jevne nordmann til å spare i aksjer og aksjefond. Noe som trolig vil oppnås da det kanskje vil fremstå som mer attraktivt også for småsparere. Tidligere har man måtte opprette aksjeselskap for å oppnå samme fordel.
Hvem passer aksjesparekonto for?
Kontoen passer for alle som sparer i aksjer eller aksjefond, men spesielt gunstig er det for de som kjøper og selger ofte. Er man derimot av typen som svært sjelden føler for å bytte ut aksjer eller aksjefond gir ikke den nye ordningen noen store fordeler sammenliknet med en helt vanlig aksjekonto man har i dag.
Når skal du opprette en slik konto?
I løpet av 2017 eller 2018. I den perioden er det innført "skatteamnesti" ved flytting av askjer og aksjefond inn på aksjesparekonto. Det vil si, du slipper å skatte av gevinsten du har opparbeidet deg på nåværende konto. Ulempen dog: Du får heller ikke fradrag for eventuelle tap. Så de aksjer/aksjefond som står med tap kan med fordel avventes flyttet til etter 2018 med mindre de rekker å opparbeide seg gevinst underveis. Her bør man følge litt med for å optimalisere. Endelig bekreftelse på at overgangsordningen vil gjelde også ut 2018 kommer ved vedtak av statsbudsjettet hvor dette er foreslått. Så med mindre det av en eller annen grunn skulle forhandles bort vil det være mulig ut 2018. Personlig ser jeg ikke for meg at den bestemmelsen skal endres, men jeg følger med frem mot nyttår.
Hvorfor ønsker vi å benytte aksjesparekonto?
I hovedsak gir denne nyheten oss kun en fordel, og det er muligheten til bytte ut fond som ikke presterer så godt som de burde. Per i dag har det sittet langt inne å selge for å reinvestere nettopp på grunn av skatt på det som er av gevinst. Dette vil trolig føre til at vi bytter fond hyppigere enn i dag for å prøve å ha de som presterer best til et gitt tidspunkt.
Så, for de fleste er dette ikke noe å vente med. Mange banker tilbyr nå aksjesparekontoer, og den gode nyheten er at mange av storbankene nå også vil tilby et mye bedre fondsutvalg enn tidligere. Så sjekk med din dagligbank, eller med tilbydere som f.eks Nordnet. Vi regner med å opprette aksjesparekonto nettopp hos Nordnet da vi har en "billigbank" som dagligbak som ikke per nå har planer om å tilby aksjesparekontoer.
mandag 16. oktober 2017
Bilen...
...blir! I hvertfall en stund til.
Skrev jo tidligere i år at vi virkelig vurdertre å kvitte oss med bilen (Kan vi klare oss uten bil??), fordi den står 98% av tiden i carporten.
Og så har vi grublet og tenkt, og så ble jeg gravid igjen, og det virker greiest å ha bil når vi plutselig snart har to små barn. Fortsatt ikke umulig å klare se for oss å leve uten, men de få gangen vi trenger den så er den liksom såpass mye verdt at det føles ok å ta den kostnaden. Og da er det greiest å ha den rett utenfor døra.
Gode gamle kjerra har igjen vært på verksted og fått byttet nok et hjullager. 3500 kroner forsvant. Men samtidig er den gjeldsfri, trofast og fyller behovet vårt når den trengs. Fikk søren meg hentet vårt nye dusjkabinett uten en gang å låne henger, fikk ALT inn i bilen! Mannen måtte gå hjem og jeg kjøre så tett opptil rattet som bare de på over 80 gjør, men uansett så gjorde den nytta.
Nei, vi får bruke litt penger på å ha bil fortsatt, så får vi se når ungene blir litt større og greiere å ha med seg (få hvertfall en ut av vogn...) om vi skal prøve oss uten.
Men fikk kommentaren fra en nabo langs veien her en dag: "Har dere ikke bil?" Fordi vi blir sett gående hele tiden :) Går til til barnehagen, som er på vei til både mannens jobb og togstasjonen for min del, og like kort er det jo til butikkene. Så ja, vi går mye og kjører bilen lite.
Så blir det slik inntil videre, fortsatt bileiere.
Skrev jo tidligere i år at vi virkelig vurdertre å kvitte oss med bilen (Kan vi klare oss uten bil??), fordi den står 98% av tiden i carporten.
Og så har vi grublet og tenkt, og så ble jeg gravid igjen, og det virker greiest å ha bil når vi plutselig snart har to små barn. Fortsatt ikke umulig å klare se for oss å leve uten, men de få gangen vi trenger den så er den liksom såpass mye verdt at det føles ok å ta den kostnaden. Og da er det greiest å ha den rett utenfor døra.
Gode gamle kjerra har igjen vært på verksted og fått byttet nok et hjullager. 3500 kroner forsvant. Men samtidig er den gjeldsfri, trofast og fyller behovet vårt når den trengs. Fikk søren meg hentet vårt nye dusjkabinett uten en gang å låne henger, fikk ALT inn i bilen! Mannen måtte gå hjem og jeg kjøre så tett opptil rattet som bare de på over 80 gjør, men uansett så gjorde den nytta.
Nei, vi får bruke litt penger på å ha bil fortsatt, så får vi se når ungene blir litt større og greiere å ha med seg (få hvertfall en ut av vogn...) om vi skal prøve oss uten.
Men fikk kommentaren fra en nabo langs veien her en dag: "Har dere ikke bil?" Fordi vi blir sett gående hele tiden :) Går til til barnehagen, som er på vei til både mannens jobb og togstasjonen for min del, og like kort er det jo til butikkene. Så ja, vi går mye og kjører bilen lite.
Så blir det slik inntil videre, fortsatt bileiere.
mandag 9. oktober 2017
Gravidhjerne og regninger...
Huff altså, lurer på hvoror jeg blir senil når jeg er gravid...
Ikke så trivlig når det kommer brev fra Lindorff altså, og 65 kr har blitt til 415.
Hvor i all verden ble den fakturaen av? Husker å ha sett den, og har sikkert lagt den et lurt sted?? Det verste er at jeg tror det var en faktura til sammen med den på 65 kr som mp ha havnet samme sted. Og jeg finner de bare ikke igjen! Bare å vente på neste innkreving da kanskje.
Så glad at alt viktig går på efaktura og avtalegiro altså.
Pleier å styre unna fakturaer så langt det lar seg gjøre, men så har det blitt noe kluss etter returer fra noe netthandel så det endte opp med en liten faktura, som plutselig ble stor. Kjiper'n og skjerpings altså!
Glemmer alt mulig annet også, så er ikke bare fakturaer som får lide. Blitt ekspert på å rote vekk ting nå, så alt viktig burde limes til kroppen eller noe... er liksom litt absurd for et normalt ordensmenneske å plutselig bli rotete, og ganske slitsomt.
Spent på hvor de to brevene dukker opp tilslutt...!
torsdag 5. oktober 2017
Reparere...reparere...
Symaskinen har vært fremme igjen... Jeg er ingen stor syerske, men får såvidt til å lappe ting sammen ved behov :) Og denne gangen ga det oss en gratis strømpebukse.
Kjøpte en strømpebukse via netthandel som det var et stort hull i første gang jeg skulle ta den på vesla. Reklamerte selvsagt på den og fikk kjapp service med beskjed om at jeg kunne kaste den hullete, de sendte meg en ny hel. Meeeen, hvorfor kaste? Så jeg sydde igjen hullet og så kom det en ny i posten. Vips har jeg to strømpebukser.
Er ikke alltid like flink til å huske at ting kan repareres, men man sparer klart noen kroner på å fikse litt på ting heller enn å kaste de. Og jeg har en kjempebillig symaskin som sikkert ikke er laget for så mye mer enn slike småjbber heller. Og her kunne man strengt tatt klart seg med nål og tråd ;)
Kjøpte en strømpebukse via netthandel som det var et stort hull i første gang jeg skulle ta den på vesla. Reklamerte selvsagt på den og fikk kjapp service med beskjed om at jeg kunne kaste den hullete, de sendte meg en ny hel. Meeeen, hvorfor kaste? Så jeg sydde igjen hullet og så kom det en ny i posten. Vips har jeg to strømpebukser.
Er ikke alltid like flink til å huske at ting kan repareres, men man sparer klart noen kroner på å fikse litt på ting heller enn å kaste de. Og jeg har en kjempebillig symaskin som sikkert ikke er laget for så mye mer enn slike småjbber heller. Og her kunne man strengt tatt klart seg med nål og tråd ;)
søndag 1. oktober 2017
Kvartalsoppdatering
Nei seriøst, har det gått et kvartal til?!
Jeg kunne ikke tro det da jeg så datoen egentlig...
Jaja, tiden flyr!
Før pengene kan det jo være hyggelig med en liten oppdatering om hva siste kvartal egentlig har vært brukt til her hos oss. For det første har vi hatt barnehagestart, det er stort og litt omveltende for store og små! Å gå fra "frihet" ved å ha en hjemme i permisjon til at begge skal i full jobb og vesla i barnehagen fulltid var virkelig litt av en overgang. Men nå er vi godt inne i rutine og alt går veldig bra heldigvis! Og vi angrer allikevel ikke på å ha hatt henne hjemme til hun ble 18 mnd, det var veldig godt for henne å være god til å kommunisere og gjøre seg forstått i det hun startet i barnehagen. Ikke minst fikk hun og pappan et veldig tett og godt bånd i de månedene han var hjemme med henne. Gull verdt for begge tror jeg!
Ut august jobbet jeg 80%, så nå fikk jeg endelig full lønn for første gang på veldig lenge. Veldig deilig å se ordentlige tall på konto, det skal sies! Så da er vi begge i full jobb med fulle inntekter, og økonomi blir litt mer gøy igjen :)
Men før vi rekker å tenke full lønn er det igjen på tide å planlegge for nye ulønnede permisjoner :) Om alt går bra kommer det en lillesøsterbror i mars som igjen skal snu oppned på hverdagen. Så bare å nyte rutiner og kontroll et halvt års tid. Planen er å gå omtrent like lenge hjemme med neste mann, så vi får vel spare opp litt til det også etterhvert.
Så det er vel det vi har gjort siste kvartal, fått en i barnehagen og grodd til en ny ;)
Penger har flydd till i forb med barnehagestarten, og noen andre prosjekter her i heimen, så det har ikke blitt så mye ekstra sparing egentlig.
Så da ser kvartalsoversikten slik ut nå, den siste for 2017 faktisk. Neste gang skriver vi 1. januar 2018 :)
Jeg kunne ikke tro det da jeg så datoen egentlig...
Jaja, tiden flyr!
Før pengene kan det jo være hyggelig med en liten oppdatering om hva siste kvartal egentlig har vært brukt til her hos oss. For det første har vi hatt barnehagestart, det er stort og litt omveltende for store og små! Å gå fra "frihet" ved å ha en hjemme i permisjon til at begge skal i full jobb og vesla i barnehagen fulltid var virkelig litt av en overgang. Men nå er vi godt inne i rutine og alt går veldig bra heldigvis! Og vi angrer allikevel ikke på å ha hatt henne hjemme til hun ble 18 mnd, det var veldig godt for henne å være god til å kommunisere og gjøre seg forstått i det hun startet i barnehagen. Ikke minst fikk hun og pappan et veldig tett og godt bånd i de månedene han var hjemme med henne. Gull verdt for begge tror jeg!
Ut august jobbet jeg 80%, så nå fikk jeg endelig full lønn for første gang på veldig lenge. Veldig deilig å se ordentlige tall på konto, det skal sies! Så da er vi begge i full jobb med fulle inntekter, og økonomi blir litt mer gøy igjen :)
Men før vi rekker å tenke full lønn er det igjen på tide å planlegge for nye ulønnede permisjoner :) Om alt går bra kommer det en lillesøsterbror i mars som igjen skal snu oppned på hverdagen. Så bare å nyte rutiner og kontroll et halvt års tid. Planen er å gå omtrent like lenge hjemme med neste mann, så vi får vel spare opp litt til det også etterhvert.
Så det er vel det vi har gjort siste kvartal, fått en i barnehagen og grodd til en ny ;)
Penger har flydd till i forb med barnehagestarten, og noen andre prosjekter her i heimen, så det har ikke blitt så mye ekstra sparing egentlig.
Så da ser kvartalsoversikten slik ut nå, den siste for 2017 faktisk. Neste gang skriver vi 1. januar 2018 :)
torsdag 28. september 2017
Over 100.000 i innskudd
Endelig nådde vi milepælen å ha over 100.000 kroner i innskudd i langsiktig sparing i akjsefond :) Hurra!
Det går jo sakte oppover med denne sparingen siden vi prioriterer "kort" nedbetalingstid på boliglånet (15 år). Vi har bare satt opp fast sparing på 3000 kr pr mnd, hvorav 1000 kroner til hver voksen som pensjonssparing og 1000 kroner til barnesparing i vårt navn. Vurderer sterkt å øke denne til 1500 kr for oss voksne, fordi det er så genialt med den faste sparingen. Den merker jeg ingenting til egentlig. det blir bare mindre igjen til forbruk, og det gjør jo ingenting :)
Etterhvert skal vi flytte pengene over på ny aksjesparekonto også.
For vår del har den nye typen aksjesparekonto en stor fordel, det gir oss muligheten til å bytte ut underpresterende aksjefond uten å skatte av avkastningen der og da. Så det blir å opprette slike kontoer etterhvert. I en overgangsperiode får man nemlig "skatteamnesti", dvs at vi ikke må skatte av utbyttet ved overføring til aksjesparekontoen. I alle fall frem til nyttår, og ryktene sier at ordningen vil forlenges til ut 2018. Men dette får jeg følge med på.
I tillegg grubler vi ang ny IPS ordning, uten at vi hiver oss rundt umiddelbart. Men må vurdere om vi skal ta hver våre 40.000 ut av aksjefond og over i IPS før nyttår for evt å få med oss skatteutsettelsen dette gir. Men jeg er usikker, og det skal jeg si mer om senere. Avgjørelsen for i år må tas før nyttår i alle fall. Det handler i bunn og grunn om jeg syns det er verdt å binde pengene til IPS eller ikke.
Det går jo sakte oppover med denne sparingen siden vi prioriterer "kort" nedbetalingstid på boliglånet (15 år). Vi har bare satt opp fast sparing på 3000 kr pr mnd, hvorav 1000 kroner til hver voksen som pensjonssparing og 1000 kroner til barnesparing i vårt navn. Vurderer sterkt å øke denne til 1500 kr for oss voksne, fordi det er så genialt med den faste sparingen. Den merker jeg ingenting til egentlig. det blir bare mindre igjen til forbruk, og det gjør jo ingenting :)
Etterhvert skal vi flytte pengene over på ny aksjesparekonto også.
For vår del har den nye typen aksjesparekonto en stor fordel, det gir oss muligheten til å bytte ut underpresterende aksjefond uten å skatte av avkastningen der og da. Så det blir å opprette slike kontoer etterhvert. I en overgangsperiode får man nemlig "skatteamnesti", dvs at vi ikke må skatte av utbyttet ved overføring til aksjesparekontoen. I alle fall frem til nyttår, og ryktene sier at ordningen vil forlenges til ut 2018. Men dette får jeg følge med på.
I tillegg grubler vi ang ny IPS ordning, uten at vi hiver oss rundt umiddelbart. Men må vurdere om vi skal ta hver våre 40.000 ut av aksjefond og over i IPS før nyttår for evt å få med oss skatteutsettelsen dette gir. Men jeg er usikker, og det skal jeg si mer om senere. Avgjørelsen for i år må tas før nyttår i alle fall. Det handler i bunn og grunn om jeg syns det er verdt å binde pengene til IPS eller ikke.
fredag 25. august 2017
Kjøpeutbytte...johoo?
Fikk denne fine oversikten fra Coop i dag...
Som jeg føler at stadig illustrerer det jeg mener er galskap hver gang jeg hører folk påstå at de "tjener" sååå mye penger på diverse kjøpeutbytter, bonuskort osv... Seriøst?
Et bilde (og en liten beregning, hvilket Coop naturligvis ikke gjør for oss, for det ville jo vist...fakta...) sier mer enn 1000 ord:
Vi har brukt nesten 33.000 kroner, for å få igjen en tusenlapp. Hvor er lønnsomheten noen klarer på skryte på seg?
1022,42/32716,61 = 3,1%
Mesteparten kommer fra medlemsbonus på frukt og grønt, og heldigvis for det kan man kanskje si. Det er da noe. Allikevel er jeg rimelig sikker på at hvis vi hadde hatt lyst, eller dårlig råd, kunne vi glatt droppet å brukt 1023 kroner av de 32716 og slik spart med penger enn ved å bruke medlemskort. På null komma svisj egentlig. Hva er vi nå, i august? 8 mnd med andre ord. Hadde vi brukt 128 kroner mindre hver mnd ville vi spart mer enn hva vi får fra denne bonusen. Altså...
Nå bruker vi jo slike "gratis" bonusordninger hos butikkene allikevel, selvsagt, vi tar da i mot en minirabatt. Men jeg ville ALDRI latt slike bonuser f.eks føre til at jeg heller brukte kredittkort ved handling osv. Eller styre valg av evt kredittkort eller liknende. Det er det bare ikke verdt. For vil du ha "mye tilbake" må du handle for "sinnsvakt mye". Og det er mye mer lønnsomt å heller handle litt mindre om målet er å komme positivt ut økonomisk.
God helgehandel til alle ;)
Som jeg føler at stadig illustrerer det jeg mener er galskap hver gang jeg hører folk påstå at de "tjener" sååå mye penger på diverse kjøpeutbytter, bonuskort osv... Seriøst?
Et bilde (og en liten beregning, hvilket Coop naturligvis ikke gjør for oss, for det ville jo vist...fakta...) sier mer enn 1000 ord:
Vi har brukt nesten 33.000 kroner, for å få igjen en tusenlapp. Hvor er lønnsomheten noen klarer på skryte på seg?
1022,42/32716,61 = 3,1%
Mesteparten kommer fra medlemsbonus på frukt og grønt, og heldigvis for det kan man kanskje si. Det er da noe. Allikevel er jeg rimelig sikker på at hvis vi hadde hatt lyst, eller dårlig råd, kunne vi glatt droppet å brukt 1023 kroner av de 32716 og slik spart med penger enn ved å bruke medlemskort. På null komma svisj egentlig. Hva er vi nå, i august? 8 mnd med andre ord. Hadde vi brukt 128 kroner mindre hver mnd ville vi spart mer enn hva vi får fra denne bonusen. Altså...
Nå bruker vi jo slike "gratis" bonusordninger hos butikkene allikevel, selvsagt, vi tar da i mot en minirabatt. Men jeg ville ALDRI latt slike bonuser f.eks føre til at jeg heller brukte kredittkort ved handling osv. Eller styre valg av evt kredittkort eller liknende. Det er det bare ikke verdt. For vil du ha "mye tilbake" må du handle for "sinnsvakt mye". Og det er mye mer lønnsomt å heller handle litt mindre om målet er å komme positivt ut økonomisk.
God helgehandel til alle ;)
onsdag 23. august 2017
Tilbake til hverdagen
Da er sommeren overstått og det er på tide å komme inn i rutiner igjen. Min ferie ble uvanlig sent i år på grunn av barnehagestart. Men nå er vesla på god vei til å bli trygg i barnehagen, og vi er begge tilbake i jobb for første gang på over halvannet år! Plutselig virkelig hverdag kan man si, det kom litt brått på, hehe. Mannen har startet i sin nye jobb hvor han trives, og jeg er back in business i min jobb også, fortsatt 80% stilling ut august, men derfra tilbake til 100%. Så fom september to fulle lønninger. Det må man si!
Barnehagestart er dyyyyrt... Jeg visste det jo, men allikevel ikke. Plutselig skal man jo ha dobbel sett av alt da omtrent, og jeg har vel hatt en ganske minimal garderobe til vesla, ikke mer enn vi trenger på en måte, som nå måtte fylles på da det både skal være skiftetøy i bhg selvsagt, og ikke minst, antrekkene som tidligere kunne vare i flere dager (!) kommer seg jo bare såvidt gjennom én dag i barnehagen. Jeg orker ikke vaske hver dag, så jeg måtte ha mer klær. Kjøper bare basic 3 for 2 hos Lindex, da passer alt sammen og det er lettvinte barnehageklær. Også skal det være fleecesett og ullsett og gudene vet... endel ting vi rett og slett ikke har hatt hittil da. Vintersko må snart til også ja. Plutselig gikk kostnadene rett i været. Men, kjøper litt for stort heller enn akkurat passe og går for merker av en viss kvalitet på yttertøy slik at det forhåpentligvis kan vare en stund, samtidig som det gir nødvendig komfort til uteleken.
Jeg har jo vært bekymret for tidsklemma, og den kommer utvilsomt... Hittil har jeg levert vesla i 7.30 tiden på morgenen, mannen henter henne rundt 15.30. Jeg var redd den lange dagen skulle bli alt for mye for henne, men allikevel virker hun til å trives såpass godt der at med en lang dupp midt på dagen så går det helt fint. Heldigvis! Da vi prøvde å hente henne tidlig ville hun jo ikke med hjem, haha, så det var jo greit. Og ellers handler det om å komme inn i rutiner. Lage matpakke kvelden før, legge frem klær kvelden før...det høres så enkelt ut, men når man er vant til å ha en litt sløvere hverdag hjemme så er det faktisk litt tiltak å gjennomføre det hele. Men vi jobber med saken.
Ferien i år ble relativt billig, vi hadde en uke i et sommerhus i Danmark sammen med mine foreldre, kostet noen tusenlapper med hus og ferge, men absolutt blant de rimeligere reisene. Resten av sommeren har vi vært hjemme av mange grunner. Hus og hage har liksom vært nok i år :) Allikevel har vi klart å bruke penger gitt. Den midlertidige bufferkontoen er nesten tom. Så den holdt liksom akkurat frem til vi har to lønninger igjen og kan gjenoppta sparingen. Nytt blir en vedlikeholdskonto for hus, der må det settes av endel hver måned. For å ta de litt større utgiftene etterhvert når det gjelder vedlikehold. Satser på 3500 kr pr mnd fremover inn på en slik konto.
Forhåpentligvis blir det litt mer liv i bloggen også nå etter sommeren :)
Barnehagestart er dyyyyrt... Jeg visste det jo, men allikevel ikke. Plutselig skal man jo ha dobbel sett av alt da omtrent, og jeg har vel hatt en ganske minimal garderobe til vesla, ikke mer enn vi trenger på en måte, som nå måtte fylles på da det både skal være skiftetøy i bhg selvsagt, og ikke minst, antrekkene som tidligere kunne vare i flere dager (!) kommer seg jo bare såvidt gjennom én dag i barnehagen. Jeg orker ikke vaske hver dag, så jeg måtte ha mer klær. Kjøper bare basic 3 for 2 hos Lindex, da passer alt sammen og det er lettvinte barnehageklær. Også skal det være fleecesett og ullsett og gudene vet... endel ting vi rett og slett ikke har hatt hittil da. Vintersko må snart til også ja. Plutselig gikk kostnadene rett i været. Men, kjøper litt for stort heller enn akkurat passe og går for merker av en viss kvalitet på yttertøy slik at det forhåpentligvis kan vare en stund, samtidig som det gir nødvendig komfort til uteleken.
Jeg har jo vært bekymret for tidsklemma, og den kommer utvilsomt... Hittil har jeg levert vesla i 7.30 tiden på morgenen, mannen henter henne rundt 15.30. Jeg var redd den lange dagen skulle bli alt for mye for henne, men allikevel virker hun til å trives såpass godt der at med en lang dupp midt på dagen så går det helt fint. Heldigvis! Da vi prøvde å hente henne tidlig ville hun jo ikke med hjem, haha, så det var jo greit. Og ellers handler det om å komme inn i rutiner. Lage matpakke kvelden før, legge frem klær kvelden før...det høres så enkelt ut, men når man er vant til å ha en litt sløvere hverdag hjemme så er det faktisk litt tiltak å gjennomføre det hele. Men vi jobber med saken.
Ferien i år ble relativt billig, vi hadde en uke i et sommerhus i Danmark sammen med mine foreldre, kostet noen tusenlapper med hus og ferge, men absolutt blant de rimeligere reisene. Resten av sommeren har vi vært hjemme av mange grunner. Hus og hage har liksom vært nok i år :) Allikevel har vi klart å bruke penger gitt. Den midlertidige bufferkontoen er nesten tom. Så den holdt liksom akkurat frem til vi har to lønninger igjen og kan gjenoppta sparingen. Nytt blir en vedlikeholdskonto for hus, der må det settes av endel hver måned. For å ta de litt større utgiftene etterhvert når det gjelder vedlikehold. Satser på 3500 kr pr mnd fremover inn på en slik konto.
Forhåpentligvis blir det litt mer liv i bloggen også nå etter sommeren :)
tirsdag 11. juli 2017
Klarna faktura
Aiai, hva skal man si...
Er det flere som har blitt gode på å handel på Klarna Faktura men dårlige på å huske å betale?? Eller er det bare meg?
Klarna har jo fine betalingsløsninger på netthandel, uten tvil. Blant annet ganske praktisk at man kan utsette forfallsdato på en faktura etter å ha sendt inn en retur. Kjempefint. Hvis man husker å betale den.
Nå hadde jeg ikke mindre enn fire fakturaer jeg rett og slett hadde glemt litt helt til purringene kom i posten. Det er 210 kroner i purregebyr det, 70 kr stk. Og dette er slik de tjener pengene sine.
Man skulle jo tro jeg hadde lært? Men dette er min store svakhet, og har alltid vært. Dette gjør det alt for lett å bruke penger som ikke er satt av noe sted. Hva er vitsen med å kvitte seg med kredittkortet og så holde på slik??! Her må det gjøres tiltak og det raskt. Og iom at det er alt for lett å bare trykke på knappene på nettet, så er det bare en utvei - jeg må sperre meg selv fra å kunne handle på faktura. Jeg må få noen andre til å stoppe meg.
Det fine er at det er systemer for slik.
Så en rask telefon til Klarna senere så er mitt personnummer blokkert.
Veldig flinke til å minne om at jeg kan oppheve blokkeringen når jeg måtte ønske, hehe. Mulig det var hans underligste telefonsamtale i dag. Men samme det. Herved en oppfordring dersom noen skulle ha samme utfordring. Det er fullt mulig å blokkere seg selv. Og man trenger ikke ha store økonomiske vansker for å gjøre det heller. Faktisk er det helt greit bare om man trenger å utelukke litt for lettvint netthandel. For man kan fortsatt betale med kort.
Til orientering dersom noen lurer så var det ingen spørsmål om hvorfor jeg ønsket dette eller noe. Ingen sjekk av god eller dårlig historikk osv. Bare en hyggelig fyr som gjerne hjalp meg med dette. Det tok kanskje to minutter. Bare i tilfelle noen skulle kvie seg for å ta en slik telefon.
Hvorfor skriver jeg dette? Fordi hvis JEG har fått problemer med dette så må det være mange der ute i samme (og verre...) situasjon! Og da er frivillig blokkering en helt grei vei å gå.
Er det flere som har blitt gode på å handel på Klarna Faktura men dårlige på å huske å betale?? Eller er det bare meg?
Klarna har jo fine betalingsløsninger på netthandel, uten tvil. Blant annet ganske praktisk at man kan utsette forfallsdato på en faktura etter å ha sendt inn en retur. Kjempefint. Hvis man husker å betale den.
Nå hadde jeg ikke mindre enn fire fakturaer jeg rett og slett hadde glemt litt helt til purringene kom i posten. Det er 210 kroner i purregebyr det, 70 kr stk. Og dette er slik de tjener pengene sine.
Man skulle jo tro jeg hadde lært? Men dette er min store svakhet, og har alltid vært. Dette gjør det alt for lett å bruke penger som ikke er satt av noe sted. Hva er vitsen med å kvitte seg med kredittkortet og så holde på slik??! Her må det gjøres tiltak og det raskt. Og iom at det er alt for lett å bare trykke på knappene på nettet, så er det bare en utvei - jeg må sperre meg selv fra å kunne handle på faktura. Jeg må få noen andre til å stoppe meg.
Det fine er at det er systemer for slik.
Så en rask telefon til Klarna senere så er mitt personnummer blokkert.
Veldig flinke til å minne om at jeg kan oppheve blokkeringen når jeg måtte ønske, hehe. Mulig det var hans underligste telefonsamtale i dag. Men samme det. Herved en oppfordring dersom noen skulle ha samme utfordring. Det er fullt mulig å blokkere seg selv. Og man trenger ikke ha store økonomiske vansker for å gjøre det heller. Faktisk er det helt greit bare om man trenger å utelukke litt for lettvint netthandel. For man kan fortsatt betale med kort.
Til orientering dersom noen lurer så var det ingen spørsmål om hvorfor jeg ønsket dette eller noe. Ingen sjekk av god eller dårlig historikk osv. Bare en hyggelig fyr som gjerne hjalp meg med dette. Det tok kanskje to minutter. Bare i tilfelle noen skulle kvie seg for å ta en slik telefon.
Hvorfor skriver jeg dette? Fordi hvis JEG har fått problemer med dette så må det være mange der ute i samme (og verre...) situasjon! Og da er frivillig blokkering en helt grei vei å gå.
mandag 10. juli 2017
Ny kvartalsoversikt
Da kommer en liten oppdatering midt i ferietiden!
Den ble litt forsinket fordi vi har vært på ferietur selv, helt til Danmark, hehe. Danmark er så lettvint og gøy med de små, så vi leide et feriehus sammen med besteforeldrene. Det var en helt knall uke! Relativt rimelig ferie også vil jeg si, sammenliknet med å fly til syden f.eks. Resten av ferien blir vi hjemme, det koster ikke så mye heller. Bortsett fra de prosjektene man da får tid til å fortsette på i huset...
Uansett, her kommer da en kvartalsoversikt:
Nytt er gjenopptatt fondssparing. Nå går det 3000 kroner til fond hver måned på avtalegiro. Jeg har satt opp autohandel for meg selv og for vesla, mens mannen spinker og sparer sammen og kjøper litt nå og da. Her har jeg bare tatt med pengene vi faktisk har handlet fond for, så det står et par tusen ekstra hos han for fremtidig handel. Jeg vet ikke hva han venter på, men han vil visst ha det slik. Veldig deilig å ha den sparingen igang igjen!
Den ble litt forsinket fordi vi har vært på ferietur selv, helt til Danmark, hehe. Danmark er så lettvint og gøy med de små, så vi leide et feriehus sammen med besteforeldrene. Det var en helt knall uke! Relativt rimelig ferie også vil jeg si, sammenliknet med å fly til syden f.eks. Resten av ferien blir vi hjemme, det koster ikke så mye heller. Bortsett fra de prosjektene man da får tid til å fortsette på i huset...
Uansett, her kommer da en kvartalsoversikt:
| Dato | Gjeld | Investeringer inkl avkastning | Langsiktig sparing bank | Formue inkl salgsverdi bolig |
| 1.1.2017 | −2 956 680 kr | 112 259 kr | 105 610 kr | 1 251 189 kr |
| 1.4.2017 | −2 919 388 kr | 121 000 kr | 105 610 kr | 1 697 222 kr |
| 1.7.2017 | −2 869 792 kr | 127 183 kr | 105 610 kr | 1 753 001 kr |
Nytt er gjenopptatt fondssparing. Nå går det 3000 kroner til fond hver måned på avtalegiro. Jeg har satt opp autohandel for meg selv og for vesla, mens mannen spinker og sparer sammen og kjøper litt nå og da. Her har jeg bare tatt med pengene vi faktisk har handlet fond for, så det står et par tusen ekstra hos han for fremtidig handel. Jeg vet ikke hva han venter på, men han vil visst ha det slik. Veldig deilig å ha den sparingen igang igjen!
Nå i juli får mannen lønn igjen, det bør også komme noe feriepenger fra jobben han slutter i. Og fra august blir det to lønninger igjen. Fine saker.
Jeg merker at det er veldig lurt å sette sparing på auto. For det blir liksom til at vi klarer oss på det som ellers gjenstår. Så vi merker liksom ikke de 3000 som går til fond hver måned. Når vi får litt mer oversikt når lønningene kommer fast inn igjen hos begge så skal jeg se på om vi skal oppjustere sparingen med litt ekstra avdrag på boliglånet også. Tror nemlig det er rom for noen ekstra tusenlapper der også egentlig.
Ønsker alle en god sommer, nyt den!
mandag 26. juni 2017
Regnefeil...
Plutselig fikk jeg mye mer skattepenger enn jeg hadde trodd!
Tydeligvis skjønner ikke jeg helt hvordan de beregner denne skatten, for selv jeg fjernet reisefradrag så forsvant det ikke så mye som jeg trodde. Og jeg har sjekket at alt ser ut til å stemme. Jeg hadde forventet ca 3000 kr og fikk 26 000 kroner. En viss forskjell. Mest pga det store boliglånet vi satt på i fjor. Og at jeg da ikke oppdaterte skattekortet mitt slik jeg pleier å gjøre. Vel vel, fine saker!
Og skal pengene brukes fornuftig?
Å ja, det vil jeg si ;)
For da skal vi jammen kjøpe en robotstøvsuger.
Har sagt det fikk vente til vi ikke lenger går hjemme i permisjon, for da må vi da klare å støvsuge! Men det nærmer seg slutten, så nå blir det "hushjelp" hos oss også. Det blir bra :)
Ellers fyller vi opp slunken sparekonto med skattepenger og kommende feriepenger. Så ser vi hva vi gjør med de når vi begge er tilbake i jobb i august og vi skal ha to lønninger igjen for første gang siden november. Syns vi har kommet oss fint gjennom tiden med ulønnede permisjoner, og det har vært verdt hver krone syns jeg. Men nå er nok vesla ganske klar for barnehage også, tror hun vil trives veldig godt med det! Og jeg tror mannen er veldig ferdig med å være hjemme med en ettåring, haha!
Snart tid for en ny kvartalsoppdatering også, den kommer om noen dager, før vi drar på en ukes ferietur til Danmark. Resten av sommeren skal nytes hjemme i hus og hage, enkelt og greit. Resten av ferien min tar jeg i august i forbindelse med barnehagestart, da mannen starter i sin nye jobb 1. august!
Det er bare å innse at en fin periode går mot slutten, og snart gjelder det å ikke havne i tidsklemma i stedet. Spent på om vi klarer å unngå det!
Tydeligvis skjønner ikke jeg helt hvordan de beregner denne skatten, for selv jeg fjernet reisefradrag så forsvant det ikke så mye som jeg trodde. Og jeg har sjekket at alt ser ut til å stemme. Jeg hadde forventet ca 3000 kr og fikk 26 000 kroner. En viss forskjell. Mest pga det store boliglånet vi satt på i fjor. Og at jeg da ikke oppdaterte skattekortet mitt slik jeg pleier å gjøre. Vel vel, fine saker!
Og skal pengene brukes fornuftig?
Å ja, det vil jeg si ;)
For da skal vi jammen kjøpe en robotstøvsuger.
Har sagt det fikk vente til vi ikke lenger går hjemme i permisjon, for da må vi da klare å støvsuge! Men det nærmer seg slutten, så nå blir det "hushjelp" hos oss også. Det blir bra :)
Ellers fyller vi opp slunken sparekonto med skattepenger og kommende feriepenger. Så ser vi hva vi gjør med de når vi begge er tilbake i jobb i august og vi skal ha to lønninger igjen for første gang siden november. Syns vi har kommet oss fint gjennom tiden med ulønnede permisjoner, og det har vært verdt hver krone syns jeg. Men nå er nok vesla ganske klar for barnehage også, tror hun vil trives veldig godt med det! Og jeg tror mannen er veldig ferdig med å være hjemme med en ettåring, haha!
Snart tid for en ny kvartalsoppdatering også, den kommer om noen dager, før vi drar på en ukes ferietur til Danmark. Resten av sommeren skal nytes hjemme i hus og hage, enkelt og greit. Resten av ferien min tar jeg i august i forbindelse med barnehagestart, da mannen starter i sin nye jobb 1. august!
Det er bare å innse at en fin periode går mot slutten, og snart gjelder det å ikke havne i tidsklemma i stedet. Spent på om vi klarer å unngå det!
torsdag 18. mai 2017
Kan vi klare oss uten bil??
Nå er vi egentlig begge enige om å selge bilen og ikke kjøpe noen ny...
Bli de raringene i gata med tom carport!
Mannen mener det skal gå greit, mens det sitter lenger inne hos meg.
Fort gjort å bare se ulempene!
Men sånn seriøst, i hverdagen, så står jo bare bilen der, med unntak av en og annen handletur. Mannen har i ny jobb 5 min å gå ned til kontoret, barnehagen er like nærme, og jeg tusler 8 minutter til togstasjonen. Vi trenger ikke bil for å få hverdagen til å gå opp, det er helt sikkert.
Men allikevel er det jeg tenker på følgende:
Hvordan skal vi få varer hjem etter ukeshandling?
Dette er den mest dagligdagse utfordringen egentlig.
For det er jo gjerne endel poser, og litt mye å bære i poser selv om det bare er ti minutter hjem. Er jo ofte tungt. Ok, selger vi bilen kan vi klart forsvare å kjøpe en sykkelhenger/vogn som kan brukes til dette formålet. I hvertfall om sommeren. Vinterstid kan jo sykkelen ha piggdekk, men kan hengeren? Hmm, kanskje? En eller annen form for transportmetode for litt tyngre last bør vi ha. Men det lar seg jo løse - det er ikke det. I verste fall kan man gå på handletur med den store tursekken, faktisk. Joda, det finnes løsninger på dette. Og det er jo ikke umulig å handle to ganger i uka i stedet for en heller. Med handleliste og årevis med øvelse på å handel det vi trenger, så skal det også gå greit. Da kan det nok bare bæres hjem.
Hva med handling i Sverige?
Denne er litt verre. Men da snakker vi vel i såfall å leie bil innimellom. Men saken da er at det ikke lenger lønner seg å handle i Sverige, da kan vi like gjerne bare handle i Norge. For så mye billigere er det ikke i Sverige når vi hverken kjøper tobakk eller alkohol, at det forsvarer prisen av leiebil + bensin. Men, dette gir oss også bedre tid, da vi ikke trenger å bruke tid på Sverigehandling. Men mannen elsker å handle i Sverige fordi prisene individuelt sett virker lavere. Så der er det han som må omvendes.
Hva med å reise på hytta?
Det er ca 10 mil til hytta som mine foreldre leier i skogen.
Sist vi var der var i juni i fjor!
Det er ikke innlagt vann og strøm, og det har vært litt tungvint med babyen osv. Nå blir jo hun større og vil nok ha mer glede av hytteturer i årene som kommer. Men da kan vi jo leie bil tross alt. Fordelen med å ha barn er den totalt manglende impulsiviteten, så slikt må uansett planlegges i såpass tid at vi også rekker å leie bil de få gangene vi har lyst på en helg på hytta.
Besøke venner lenger unna?
Samme som over, men også se an kollektivmulighetene. Nå bor vi jo nær toglinje og har kort vei til Oslo S som knutepunkt. Og vesla synes det er mye mer gøy å kjøre tog enn bil, så toging er ingen dum ide selv for de lengre turene. Evt leie bil.
Ikea?
Eller annen større shopping.
Vi er fortsatt ikke helt ferdige i huset, fordi vi bor oss inn og tar ting etterhvert som vi ser behovene. Så det blir stadig en og annen ikeatur. Men - det lar seg løse. Det er mulig å komme seg til Ikea kollektivt og leie bil der ved behov, det er bare tungvint. Evt kan mye fra Ikea nå kjøpes på nett, og selger vi bilen er det mye penger til frakt bare i det vi sparer på årsavgiften. Men det gjenstår ikke så mye nå uansett.
Til flyplassen?
Ja, hvis vi skal på utenlandsferie?
Med masse bagasje og greier... Barnet, barnevogna osv. Da utgår flytoget med mindre vi er ekstremt gode til å pakke lite. Men, det finnes taxi for sånt. Med barnesete. Det kan virke luksuriøst å ta taxi til og fra flyplassen, men hvis det er kanskje en gang i året og fordi vi ikke har bil - ja da er det fortsatt lønnsomt vil jeg si.
Sånn generelt innser jeg at om vi kvitter oss med bilen så må mye mer bare planlegges bedre, og det kan jo ha sine fordeler, selv om tanken er litt ubehagelig for meg. Vet ikke helt hvorfor. Jeg VET det er mulig og jeg vet at det bare handler om å bli vant til å leve på en litt annen måte. Og det er jo innmari gøy å gjøre ting litt annerledes! Og herregud, skulle vi virkelig angre, ja da får vi kjøpe oss bil igjen da :)
Så hva kan vi spare da?
Den aller største utgiften ved å ha bil er verdifallet, som er helt rått. Det er helt grusomt hvor mye penger som forsvinner i verditap. Kjerra vi kjøpte for 100.000 i 2014 tipper mannen at vi nå kan selge for ca 60.000. 40.000 kroner minus på tre år er 13.000 kroner i året - bare for å HA bil. I tillegg til årsavgiften på 2820 kroner og forsikring på 2200 kr. I sum nærmer vi oss 20.000 kroner per år. Og det for en gammel bruktbil der verdifallet faktisk ikke er så ille som for nyere biler. Det er mye leiebil og evt betalt frakt i de 20.000 kronene altså. Jeg tror ikke vi vil komme i nærheten av en slik årlig utgift. Si at vi kanskje får 5000 i transportutgifter som følge av at vi ikke har bil da. Så er det fortsatt 15.000 spart per år.
Så hva kan de 15.000 i året gjøre for oss?
Bli de raringene i gata med tom carport!
Mannen mener det skal gå greit, mens det sitter lenger inne hos meg.
Fort gjort å bare se ulempene!
Men sånn seriøst, i hverdagen, så står jo bare bilen der, med unntak av en og annen handletur. Mannen har i ny jobb 5 min å gå ned til kontoret, barnehagen er like nærme, og jeg tusler 8 minutter til togstasjonen. Vi trenger ikke bil for å få hverdagen til å gå opp, det er helt sikkert.
Men allikevel er det jeg tenker på følgende:
Hvordan skal vi få varer hjem etter ukeshandling?
Dette er den mest dagligdagse utfordringen egentlig.
For det er jo gjerne endel poser, og litt mye å bære i poser selv om det bare er ti minutter hjem. Er jo ofte tungt. Ok, selger vi bilen kan vi klart forsvare å kjøpe en sykkelhenger/vogn som kan brukes til dette formålet. I hvertfall om sommeren. Vinterstid kan jo sykkelen ha piggdekk, men kan hengeren? Hmm, kanskje? En eller annen form for transportmetode for litt tyngre last bør vi ha. Men det lar seg jo løse - det er ikke det. I verste fall kan man gå på handletur med den store tursekken, faktisk. Joda, det finnes løsninger på dette. Og det er jo ikke umulig å handle to ganger i uka i stedet for en heller. Med handleliste og årevis med øvelse på å handel det vi trenger, så skal det også gå greit. Da kan det nok bare bæres hjem.
Hva med handling i Sverige?
Denne er litt verre. Men da snakker vi vel i såfall å leie bil innimellom. Men saken da er at det ikke lenger lønner seg å handle i Sverige, da kan vi like gjerne bare handle i Norge. For så mye billigere er det ikke i Sverige når vi hverken kjøper tobakk eller alkohol, at det forsvarer prisen av leiebil + bensin. Men, dette gir oss også bedre tid, da vi ikke trenger å bruke tid på Sverigehandling. Men mannen elsker å handle i Sverige fordi prisene individuelt sett virker lavere. Så der er det han som må omvendes.
Hva med å reise på hytta?
Det er ca 10 mil til hytta som mine foreldre leier i skogen.
Sist vi var der var i juni i fjor!
Det er ikke innlagt vann og strøm, og det har vært litt tungvint med babyen osv. Nå blir jo hun større og vil nok ha mer glede av hytteturer i årene som kommer. Men da kan vi jo leie bil tross alt. Fordelen med å ha barn er den totalt manglende impulsiviteten, så slikt må uansett planlegges i såpass tid at vi også rekker å leie bil de få gangene vi har lyst på en helg på hytta.
Besøke venner lenger unna?
Samme som over, men også se an kollektivmulighetene. Nå bor vi jo nær toglinje og har kort vei til Oslo S som knutepunkt. Og vesla synes det er mye mer gøy å kjøre tog enn bil, så toging er ingen dum ide selv for de lengre turene. Evt leie bil.
Ikea?
Eller annen større shopping.
Vi er fortsatt ikke helt ferdige i huset, fordi vi bor oss inn og tar ting etterhvert som vi ser behovene. Så det blir stadig en og annen ikeatur. Men - det lar seg løse. Det er mulig å komme seg til Ikea kollektivt og leie bil der ved behov, det er bare tungvint. Evt kan mye fra Ikea nå kjøpes på nett, og selger vi bilen er det mye penger til frakt bare i det vi sparer på årsavgiften. Men det gjenstår ikke så mye nå uansett.
Til flyplassen?
Ja, hvis vi skal på utenlandsferie?
Med masse bagasje og greier... Barnet, barnevogna osv. Da utgår flytoget med mindre vi er ekstremt gode til å pakke lite. Men, det finnes taxi for sånt. Med barnesete. Det kan virke luksuriøst å ta taxi til og fra flyplassen, men hvis det er kanskje en gang i året og fordi vi ikke har bil - ja da er det fortsatt lønnsomt vil jeg si.
Sånn generelt innser jeg at om vi kvitter oss med bilen så må mye mer bare planlegges bedre, og det kan jo ha sine fordeler, selv om tanken er litt ubehagelig for meg. Vet ikke helt hvorfor. Jeg VET det er mulig og jeg vet at det bare handler om å bli vant til å leve på en litt annen måte. Og det er jo innmari gøy å gjøre ting litt annerledes! Og herregud, skulle vi virkelig angre, ja da får vi kjøpe oss bil igjen da :)
Så hva kan vi spare da?
Den aller største utgiften ved å ha bil er verdifallet, som er helt rått. Det er helt grusomt hvor mye penger som forsvinner i verditap. Kjerra vi kjøpte for 100.000 i 2014 tipper mannen at vi nå kan selge for ca 60.000. 40.000 kroner minus på tre år er 13.000 kroner i året - bare for å HA bil. I tillegg til årsavgiften på 2820 kroner og forsikring på 2200 kr. I sum nærmer vi oss 20.000 kroner per år. Og det for en gammel bruktbil der verdifallet faktisk ikke er så ille som for nyere biler. Det er mye leiebil og evt betalt frakt i de 20.000 kronene altså. Jeg tror ikke vi vil komme i nærheten av en slik årlig utgift. Si at vi kanskje får 5000 i transportutgifter som følge av at vi ikke har bil da. Så er det fortsatt 15.000 spart per år.
Så hva kan de 15.000 i året gjøre for oss?
- Vi kan betale inn 1250 kr ekstra på boliglånet hver mnd. Med dagens rente (2,01% eff.) gjør det at våre 15 års nedbetaling går til under 14 år. Et godt steg på veien mot en drøm om kanskje å være kvitt det om 10 år?
- Vi kan investere 1250 kroner ekstra i aksjefond for fremtiden - om 25 år, da jeg er 60, vil dette ved 6% årlig avkastning ha blitt til ca 460.000 kroner inflasjonsjustert. Og dette må kalles motivasjon! Og det sier litt om hvor vanvittig dyrt det er å ha bil.
Så når skal vi gjøre det?
Tja, si det :)
Først har vi planlagt en liten ferietur til Danmark i sommer, så da gjør vi vel unna den først. Men over sommeren, da vil jeg tro carporten blir tom for bil, og at vi setter opp sykkelstativ :)
Tja, si det :)
Først har vi planlagt en liten ferietur til Danmark i sommer, så da gjør vi vel unna den først. Men over sommeren, da vil jeg tro carporten blir tom for bil, og at vi setter opp sykkelstativ :)
Hvis jeg tør å ta sjansen på å leve litt annerledes...!
torsdag 11. mai 2017
En liten oppdatering
Tenkte å gi litt lyd fra meg med en liten oppdatering :)
Det skjer ikke så mye på økonomifronten akkurat nå. Mannen går hjemme med vesla, i mai får han ikke en krone utbetalt. Men ellers syns jeg det kommer inn penger både nå og da. Juni er jo feriepenger uansett, de dekker det lille vi har av underskudd uten mannens lønn nå.
Men ellers kan jeg rapportere følgende:
Det skjer ikke så mye på økonomifronten akkurat nå. Mannen går hjemme med vesla, i mai får han ikke en krone utbetalt. Men ellers syns jeg det kommer inn penger både nå og da. Juni er jo feriepenger uansett, de dekker det lille vi har av underskudd uten mannens lønn nå.
Men ellers kan jeg rapportere følgende:
- Mannen har fått ny jobb! Hurra!
Imponerende nok landet han jobb han virkelig ville ha, på vårt nye bosted, på første forsøk. Det må man si! Tilfeldigvis med en slik timing at han starter i august, rundt de tider da vesla starter i barnehagen. Opp 50.000 i lønn og null kroner i pendlerkostnad, fem minutter hjemmefra til kontoret, og barnehagen på veien - kan man be om mer? :) - Vi gjenopptar pensjonssparingen fra og med mai.
Nå blir det fast spareavtale hos Nordnet - 1000 kroner hver per måned. Sammen med veslas 1000-lapp (som spares i vårt navn, les mer i Barnesparing - hvordan og hvorfor) er det 3000 kroner inn i fond hver måned. Jeg hadde tenkt å vente til vi begge er i full jobb igjen før vi gjenopptar den sparingen, men ser på den månedlige økonomien at det ikke er noe problem å starte opp igjen allerede nå. Kan hende beløpet kan øke noe etterhvert også. Og ikke minst veldig greit å ha det som en fast avtale før vi ser på hvor mye som "er igjen". - Jeg jobber redusert.
Som nevnt før har jeg etter endt permisjon har jeg jobbet 80%, rett og slett fordi vesla er lita akkurat nå, og tid er det beste jeg kan gi henne. Per nå har jeg forlenget den avtalen ut august, da ekstra tid helst sikkert kommer godt med også ved barnehagestart. Og ja, det er også litt ekstra luksus med kortere arbeidsdager nå som det blir sommer... Dette koster oss omtrent tilsvarende som vi får i kontantstøtte, hvilket gjorde valget enkelt for oss. Spørsmålet blir vel om vi ønsker i videreføre det også etter august? Det får vi se på. Vi er begge der at vi ikke har noe i mot å kjøpe oss tid, spesielt når vesla er lita og trenger oss mest. - Av nysgjerrighet tok jeg en rask titt på hvilken sparerate vi sånn ca ligger på med dagens avdrag på boliglån, og spareavtalene nevnt innledningsvis, og den er på ca 30%. Hvilket ikke er så galt. Den kan egentlig bare gå oppover.
- Og siden ærlighet om forbruk hører med her: Vi (les: jeg) svir av penger på barnerom.
Jepp, jeg klarer ikke la være å lage et barnerom akkurat slik jeg vil ha det. Nå er tidenes dyreste tapet (føltes i hvertfall sånn) på veggen, seng er på vei (vel og merke fra Finn.no!) og innredningdetaljene er på ingen måte fornuftig pengebruk, men så blir det innmari fint tilslutt også :) Kanskje jeg skal føre et lite regnskap bare for moroskyld, for er det en ting denne bloggen trenger mer av så er det litt ufornuftig pengebruk sånn innimellom ;)
mandag 10. april 2017
Skattemeldingen
Ja, selvangivelsen har fått nytt navn :)
Og greit er det, en skattemelding virker som et litt mer logisk navn når man rapporterer skatteopplysninger.
Men folkens - dere MÅ sjekke skattemeldingen!
Hvorfor?
Smarte Penger har også lagt ut en fin liste over fradragsmuligheter.
For vi vil ikke betale for mye i skatt - vil vi vel? ;)
Jeg har kolleger som er så redde for å "snyte på skatten" som de sier. Personlig er jeg egentlig mer redd for å ikke få med meg alle aktuelle fradrag.
Og greit er det, en skattemelding virker som et litt mer logisk navn når man rapporterer skatteopplysninger.
Men folkens - dere MÅ sjekke skattemeldingen!
Hvorfor?
- Fordi du er ansvarlig for at tallene som rapporteres inn er korrekte. Mange institusjoner rapporterer til skatteetaten på vegne av deg, ikke alle rapporterer inn korrekt. I enden av visa er det ditt ansvar å påse at opplysningene som gis er riktige.
- Du kan tape skattefradrag. Du kan ha rett på mange fradrag som ikke ligger inne automatisk. Blant de vanligste du må passe på er evt pendlerfradrag og fradrag for utgifter til barnepass (= barnehage og SFO). Diss fradragene kan utgjøre flere tusenlapper og må sannsynligvis føres inn manuelt. Skatteetatens fradragsveileder er veldig fin for å oppdage hvilke fradrag man har rett på. Sjekk også at lønn er rett innrapportert, slik at det ikke er feil i inntektsgrunnlaget.
- Det kan ligge opplysninger inne som ikke stemmer. For egen del var det med mistenksomhet jeg så at beregnet skatt til gode var 33.000 kroner. Jeg skjønte med en gang at pendlerfradraget mitt var satt inn basert på tidligere år, men i 2016 var jeg hjemme i mammaperm. Så dette fradraget skal jeg ikke ha. Hvor enn fristende det kan være å la slikt stå, så varer ærlighet virkelig lengst. På lik linje som jeg sørger for å få med meg alle fradrag jeg har rett på så må jeg også sørge for å fjerne de jeg ikke har rett på. Dette viser hvorfor det er så viktig å sjekke og oppdatere skattemeldingen. Den er ikke nødvendigvis riktig!
Smarte Penger har også lagt ut en fin liste over fradragsmuligheter.
For vi vil ikke betale for mye i skatt - vil vi vel? ;)
Jeg har kolleger som er så redde for å "snyte på skatten" som de sier. Personlig er jeg egentlig mer redd for å ikke få med meg alle aktuelle fradrag.
fredag 7. april 2017
Tid er penger - penger er tid
Jeg tenkte kanskje å introdusere dere litt for hva annet enn privatøkonomi som opptar meg for tiden. Nå som økonomien jo har vært på stell lenge så er det ikke så store utfordringer på den fronten lenger. Privatøkonomi er best når den er dønn kjedelig synes jeg. Full kontroll, få/ingen overraskelser, efaktura og avtalegiro, faste spareavtaler og en solid buffer. Da er det nesten ingenting igjen å tenke på, hvilket er helt nydelig befriende.
Men hva skal man da ta seg til?
Tydeligvis er jeg av typen som liker å jobbe med å forbedre meg på ulike områder.
Noen av grepene jeg tok for å få bedre økonomi har ført meg videre til det som nå fremstår som en naturlig utvikling derfra. Spesielt har vi lenge fokusert på å handle lite og selge ting vi har, samt bevisst på hva vi trenger og ikke. Dette startet jo med behov for å redusere utgifter for å få god økonomi. Det har ledet meg inn i tankene om moderne minimalisme. Hvilket jeg har veldig sansen for.
Hva menes med moderne minimalisme?
Jo, en tanke om å omgi seg med ting mang virkelig setter pris på.
En midlere versjon av ren minimalisme som kanskje handler om å ha få ting.
For vår del så har vi jo fortsatt endel, men bevisstheten har økt kraftig på hva vi faktisk har behov for/bruker, og alt annet kan vi egentlig bare droppe å bruke plass, penger og tid på. Ja, for økonomisk sett vil enhver ting man har koste noe, både i innkjøp og i vedlikehold. Og ikke minst koster enhver ting man må ta seg av, tenke på eller se på også tid og energi. Analogien er jo grei, jo flere møbler, jo mer tid må man bruke på å vaske de. Så vi reduserer stadig ned på sett og vis. Å ha et lite hus setter klare begrensninger, hvilket jeg elsker! Jeg er mer og mer fornøyd med valget av hus, det må jeg si! Lite hus betyr at husarbeid går raskt, det er begrenset hvor mye vi kan rote, det er begrenset hvor mange møbler vi kan ha og hvor mye ting vi har plass til. Det er helt fantastisk faktisk :)
Og nå har vi jo levd oss inn i denne typen moderne minimalisme over en tid, og uten å egentlig si at "nå skal vi bli minimalister". Det har bare fulgt av endret økonomisk livsstil. Og nå har dette ført videre, til å fokusere på tid.
Tid er ganske likt som penger egentlig. Det er en klart begrenset ressurs, og passer man ikke på prioriteringene så bare forsvinner den. Og dét er nesten skumlere når det gjelder tid enn når det gjelder penger, på et vis. For vi har bare ett liv, en tilmålt tidsperiode av ukjent lengde, og ingen muligheter til å starte på ny når tiden er ute. Desto viktigere å bruke tiden slik man ønsker. Så dette opptar meg for tiden. Antagelig fordi det å ha småbarn får en til å innse hvor fort tiden går, og hvor viktig tiden er. For øyeblikket kjøper jeg meg tid sammen med vesla ved å jobbe 80%, slik at vi kan ha late kosemorgener og jeg kan komme meg tidlig nok hjem til å få noen fine timer sammen før hun skal legge seg. Det er helt ypperlig! Jeg vil jobbe for å unngå den berømte tidsklemma. Jeg vil ikke føle det skviset så mange gjør, jeg tenker det må være mulig å gjøre noe med. Jeg tror det handler om prioriteringer som alt annet. Og jeg tror det handler om rutiner og å innse at godt nok får være nok. Så nå jobber jeg med å bli "unbusy", altså "utravel". Målet er å ha mye kvalitetstid sammen som familie, og at andre oppgaver gjøres effektivt og rutinemessig. Lenge har jeg endt opp med husarbeid i helgene, men det er ikke noen varig løsning. Så vi jobber med rutiner for husarbeid, og helt ærlig jobber jeg med å få tatt meg litt sammen og utnytte kveldene bedre, selv om jeg er sliten. Det er lett å havne i sofaen etter en dag på jobb og å ha lagt vesla. Men den tiden må nok brukes bedre.
Vi jobber mot at helgene er av typen "det er lørdag - montro hva vi skal finne på i dag?", med rom for impulsivitet og kvalitetstid. For at dette i det hele tatt går opp er vi helt avhengige av vår moderne minimalisme og å ikke ha alt for mye annet å ta oss av.
Så her jeg jeg nå - i gang med å forebygge mot fremtidige tidsklemmer så godt det lar seg gjøre. Montro om det lykkes?
Men som med økonomien - det er rart hvor langt man kommer bare ved å øke bevisstheten rundt hva man ønsker å oppnå.
Det er masse inspirerende lesestoff angående dette, blant mine favoritter er:
Becoming Minimalist
Slow your home
Be more with less
Organise my house
Men hva skal man da ta seg til?
Tydeligvis er jeg av typen som liker å jobbe med å forbedre meg på ulike områder.
Noen av grepene jeg tok for å få bedre økonomi har ført meg videre til det som nå fremstår som en naturlig utvikling derfra. Spesielt har vi lenge fokusert på å handle lite og selge ting vi har, samt bevisst på hva vi trenger og ikke. Dette startet jo med behov for å redusere utgifter for å få god økonomi. Det har ledet meg inn i tankene om moderne minimalisme. Hvilket jeg har veldig sansen for.
Hva menes med moderne minimalisme?
Jo, en tanke om å omgi seg med ting mang virkelig setter pris på.
En midlere versjon av ren minimalisme som kanskje handler om å ha få ting.
For vår del så har vi jo fortsatt endel, men bevisstheten har økt kraftig på hva vi faktisk har behov for/bruker, og alt annet kan vi egentlig bare droppe å bruke plass, penger og tid på. Ja, for økonomisk sett vil enhver ting man har koste noe, både i innkjøp og i vedlikehold. Og ikke minst koster enhver ting man må ta seg av, tenke på eller se på også tid og energi. Analogien er jo grei, jo flere møbler, jo mer tid må man bruke på å vaske de. Så vi reduserer stadig ned på sett og vis. Å ha et lite hus setter klare begrensninger, hvilket jeg elsker! Jeg er mer og mer fornøyd med valget av hus, det må jeg si! Lite hus betyr at husarbeid går raskt, det er begrenset hvor mye vi kan rote, det er begrenset hvor mange møbler vi kan ha og hvor mye ting vi har plass til. Det er helt fantastisk faktisk :)
Og nå har vi jo levd oss inn i denne typen moderne minimalisme over en tid, og uten å egentlig si at "nå skal vi bli minimalister". Det har bare fulgt av endret økonomisk livsstil. Og nå har dette ført videre, til å fokusere på tid.
Tid er ganske likt som penger egentlig. Det er en klart begrenset ressurs, og passer man ikke på prioriteringene så bare forsvinner den. Og dét er nesten skumlere når det gjelder tid enn når det gjelder penger, på et vis. For vi har bare ett liv, en tilmålt tidsperiode av ukjent lengde, og ingen muligheter til å starte på ny når tiden er ute. Desto viktigere å bruke tiden slik man ønsker. Så dette opptar meg for tiden. Antagelig fordi det å ha småbarn får en til å innse hvor fort tiden går, og hvor viktig tiden er. For øyeblikket kjøper jeg meg tid sammen med vesla ved å jobbe 80%, slik at vi kan ha late kosemorgener og jeg kan komme meg tidlig nok hjem til å få noen fine timer sammen før hun skal legge seg. Det er helt ypperlig! Jeg vil jobbe for å unngå den berømte tidsklemma. Jeg vil ikke føle det skviset så mange gjør, jeg tenker det må være mulig å gjøre noe med. Jeg tror det handler om prioriteringer som alt annet. Og jeg tror det handler om rutiner og å innse at godt nok får være nok. Så nå jobber jeg med å bli "unbusy", altså "utravel". Målet er å ha mye kvalitetstid sammen som familie, og at andre oppgaver gjøres effektivt og rutinemessig. Lenge har jeg endt opp med husarbeid i helgene, men det er ikke noen varig løsning. Så vi jobber med rutiner for husarbeid, og helt ærlig jobber jeg med å få tatt meg litt sammen og utnytte kveldene bedre, selv om jeg er sliten. Det er lett å havne i sofaen etter en dag på jobb og å ha lagt vesla. Men den tiden må nok brukes bedre.
Vi jobber mot at helgene er av typen "det er lørdag - montro hva vi skal finne på i dag?", med rom for impulsivitet og kvalitetstid. For at dette i det hele tatt går opp er vi helt avhengige av vår moderne minimalisme og å ikke ha alt for mye annet å ta oss av.
Så her jeg jeg nå - i gang med å forebygge mot fremtidige tidsklemmer så godt det lar seg gjøre. Montro om det lykkes?
Men som med økonomien - det er rart hvor langt man kommer bare ved å øke bevisstheten rundt hva man ønsker å oppnå.
Det er masse inspirerende lesestoff angående dette, blant mine favoritter er:
Becoming Minimalist
Slow your home
Be more with less
Organise my house
 |
| Foto: freeimages.com/Marcelo Gerpe |
lørdag 1. april 2017
Oversikt 1. kvartal 2017
Siden jeg ikke lenger har tid til å ordne med månedlige statusoppdateringer (og siden det ikke akkurat skjer de store endringene på bare en måned heller...), så tar jeg nå er rask status hvert kvartal i stedet :)
Under ser dere tallene.
Under ser dere tallene.
| Dato | Gjeld | Investeringer inkl avkastning | Langsiktig sparing bank | Formue inkl salgsverdi bolig |
| 1.1.2017 | −2 956 680 kr | 112 259 kr | 105 610 kr | 1 251 189 kr |
| 1.4.2017 | −2 919 388 kr | 121 000 kr | 105 610 kr | 1 697 222 kr |
Gjelden er redusert med 37.000 kroner, i hovedsak avdrag på boliglån som nå er satt med 15 års nedbetalingstid. Den totale gjelder består av boliglån og studielån.
Investeringene har økt noe, kun 3000 er innskudd, resten er avkastning i perioden. Fint i perioder med oppgang. Investeringene består av globale indeksfond.
Langsikt sparing i bank er kun krisebufferen som står urørt og øker egentlig bare med renter hvert år, derfor et litt underlig beløp. Har ellers en liten ekstrabuffer som dekker ulønnet permisjon og litt fiksing på hus osv. Men det teller jeg naturligvis som forbruk.
Formuen har derimot økt kraftig som følge av ny verdivurdering av boligen i forbindelse med refinansiering av boliglån. Nå blir det nok en stund til neste verdivurdering antar jeg, og egentlig er jo den økningen ikke realiserbare penger. Jeg har over flere år regnet det med pga motivasjonsfaktoren, og fortsetter nok med det. Det sier jo noe om verdier i forhold til gjeld uansett om det er lite sannsynlig at verdiene realiseres med det første.
Men man skal jo aldri si aldri egentlig, når det gjelder det å realisere boligverdi.
For vi har snakket om (kun på hypotetisk nivå) muligheten det byr på det at vi nå bor nærme hovedstaden med nokså kraftig prisvekst på bolig, men allikevel føler tilhøringhet noe lenger ut fra hovestaden hvor boligprisene er lavere og veksten også lavere. Hypotetisk sett er det i fremtiden mulig å velge å flytte tilbake, selge huset her og kjøpe oss noe rimeligere der, kanskje helt uten lån. Muligheten finnes. Det føles ikke sannsynlig, men skulle vi ha lyst på en annen økonomisk hverdag så kan det vurderes i fremtiden. Sånn sett har salgsverdi vs gjeld faktisk noe å si.
For vi har snakket om (kun på hypotetisk nivå) muligheten det byr på det at vi nå bor nærme hovedstaden med nokså kraftig prisvekst på bolig, men allikevel føler tilhøringhet noe lenger ut fra hovestaden hvor boligprisene er lavere og veksten også lavere. Hypotetisk sett er det i fremtiden mulig å velge å flytte tilbake, selge huset her og kjøpe oss noe rimeligere der, kanskje helt uten lån. Muligheten finnes. Det føles ikke sannsynlig, men skulle vi ha lyst på en annen økonomisk hverdag så kan det vurderes i fremtiden. Sånn sett har salgsverdi vs gjeld faktisk noe å si.
Synes det er positivt at det såvidt går fremover økonomisk selv om dette også er et annerledes år pga endel ulønnet permisjon frem til høsten.
Neste status kommer til sommeren!
Det må bety at det nå blir vår - hurra!
fredag 31. mars 2017
Hvordan få råd til å være hjemme med barn
Dette spørsmålet har jeg sett dukker opp i sosiale "mamma-medier" stadig vekk. Spesielt blant de som ønsker de hadde mulighet til å ta ulønnet permisjon fordi de gjerne skulle vært hjemme med babyen sin litt lenger enn hva den betalte permisjonen tillater. Enten fordi man ikke har fått barnehageplass, eller fordi man ikke ønsker å sende babyen i barnehagen så tidlig som man ellers kanskje må.
Og jeg tenker at dette vet vi endel om nå, så dette bør jeg skrive om.
For vår del valgte vi 100% utbetaling av foreldrepenger, dvs 49 ukers lønnet permisjon, for deretter å fylle på med ulønnet permisjon for å utsette barnehagestart til august 2017, da vesla er 18 mnd. Rett og slett fordi vi synes hun har det best hjemme hos oss til hun er godt over året. Totalt sett tar vi ut ca 5 måneder ulønnet permisjon. Dette kunne vært mindre hadde vi fordelt ferie for å dekke deler av tiden, men vi velger å prioritere å ha fri sammen i sommer også. Ren skjær luksus selvsagt. For å få til dette har vi jo måtte planlegge litt, og i bunn og grunn handler det om to ting, å redusere utgifter for en periode og ikke minst å bygge opp en sparekonto.
Mine beste tips for å få råd til ulønnet foreldrepermisjon:
Og jeg tenker at dette vet vi endel om nå, så dette bør jeg skrive om.
For vår del valgte vi 100% utbetaling av foreldrepenger, dvs 49 ukers lønnet permisjon, for deretter å fylle på med ulønnet permisjon for å utsette barnehagestart til august 2017, da vesla er 18 mnd. Rett og slett fordi vi synes hun har det best hjemme hos oss til hun er godt over året. Totalt sett tar vi ut ca 5 måneder ulønnet permisjon. Dette kunne vært mindre hadde vi fordelt ferie for å dekke deler av tiden, men vi velger å prioritere å ha fri sammen i sommer også. Ren skjær luksus selvsagt. For å få til dette har vi jo måtte planlegge litt, og i bunn og grunn handler det om to ting, å redusere utgifter for en periode og ikke minst å bygge opp en sparekonto.
Mine beste tips for å få råd til ulønnet foreldrepermisjon:
- Planlegg tidlig
Fra positiv graviditetstest har man (oftest) 9 måneder graviditet og deretter 10-12 måneder lønnet permisjon før det er aktuelt med ulønnet permisjon. Det er nesten to år med mulighet for å planlegge og spare. Jo tidligere man starter sparingen, jo lettere er det å nå målet om å ha nok sparepenger til å ta ut ulønnet permisjon. - Reduser utgifter
Er det noe dere kan klare dere uten i denne perioden for å bedre sparemulighetene? Kan dere droppe en ferie/feriere hjemme, kan dere sette abonnementer på pause og kjøpe litt billigere mat en stund? Droppe cola og godis? Slutte å røyke (hvilket den gravide mor forhåpentligvis allere har gjort!)? Kan dere avstå fra oppussing og/eller interiørshopping? Alle slike utgifter som fort medfører store summer gir gode muligheter for rask oppsparing av penger. - Kvitt dere med dyre smålån og andre unødvendige utgifterDette gir lavere månedlige utgifter slik at dere både får spart mer og ikke minst trengs det da mindre penger oppspart for å dekke ulønnet permisjon. Det er en fordel å allerede være tilvendt noe lavere utgifter når tiden kommer og en lønn forsvinner.
- Lag budsjett. Får oversikt over månedlige faste utgifter dere MÅ betale.
Se dette opp mot gjenværende inntekt i perioden med ulønnet permisjon. Hvor mye mangler pr mnd? Gang dette opp med perioden dere ønsker å være hjemme - så vet dere hvor mye som må spares opp i forkant. - Lag egen permisjonssparekonto.
Det er alltid mer motiverende å spare når pengene har et fornuftig formål. Å sette pengene på en egen konto både motiverer og reduserer sjansen at pengene brukes til noe annet underveis. - Sett av til sparing først.
Å betale seg selv først er et av de beste sparetipsene. Det vil si, sett av pengene dere ønsker å spare når dere får lønn, eller i starten av måneden, hva enn som er mest riktig for dere. Slik er det sikrere å få spart enn om man håper på å ha noe igjen på slutten av måneden. - Endrer planene seg underveis?
Gjør nye regnestykker på sparepengebehovet og juster sparingen. Og dersom dagen kommer og det viser seg at dere ikke lenger ser behov for å ta ut ulønnet permisjon allikevel, så har dere sparepenger dere kan bruke til noe annet, her anbefaler jeg da noe så fornuftig som å betale ned gjeld f.eks. - Husk å regne med kontantstøtte fra barnet er 13 måneder.
Det gir et veldig fint bidrag til ellers slunken lommebok!
Som for all annen sparing handler det også å være bevisst på prioriteringen underveis. Kanskje kan også babyshoppingen holdes på et minimum nettopp med tanke på heller å kunne være litt ekstra hjemme med poden når den tiden kommer. Vær enige om prioriteringen og jobb sammen mot målet. De aller fleste har større sparepotensiale enn de tror. Det hele starter med å se på utgifter og kutte ut alt unødvendig. Det vil gi bedre økonomisk spillerom i fremtiden uansett!
Jeg skal innrømme at vi har fått oss en overraskelse underveis med ulønnede permisjoner. En positiv sådan! Nå som mannen skal være hjemme i ulønnet permisjon i sommer og jeg regnet på hvor mye vi da vil gå i minus per mnd, så var ikke det mer enn ca 1700 kroner! Tenkt det. Kunne hatt mannen hjemme i over fire år, haha. Men noe skyldes jo kontantstøtten på 6000 kroner. Da får vi selvsagt ikke spart noe, men allikevel fint å se at det går så greit! Og hittil har jeg bare tappet inn i sparekontoen én eneste gang, hvilket føles merkelig. I sommer da han ikke får lønn kommer jo feriepenger, så vi innså plutselig at vi merker svært lite på den daglige økonomien at vi har ulønnede permisjoner. Så slike oppdagelser kan man jo også gjøre! Vi ser det jo på ikke-voksende sparekontoer, men det er jo et bevisst valg for en kort periode.
Jeg skal innrømme at vi har fått oss en overraskelse underveis med ulønnede permisjoner. En positiv sådan! Nå som mannen skal være hjemme i ulønnet permisjon i sommer og jeg regnet på hvor mye vi da vil gå i minus per mnd, så var ikke det mer enn ca 1700 kroner! Tenkt det. Kunne hatt mannen hjemme i over fire år, haha. Men noe skyldes jo kontantstøtten på 6000 kroner. Da får vi selvsagt ikke spart noe, men allikevel fint å se at det går så greit! Og hittil har jeg bare tappet inn i sparekontoen én eneste gang, hvilket føles merkelig. I sommer da han ikke får lønn kommer jo feriepenger, så vi innså plutselig at vi merker svært lite på den daglige økonomien at vi har ulønnede permisjoner. Så slike oppdagelser kan man jo også gjøre! Vi ser det jo på ikke-voksende sparekontoer, men det er jo et bevisst valg for en kort periode.
Og for vår del syns vi det er veldig deilig å ha vesla hjemme. Hun er 13,5 mnd og har nettopp startet å gå, jeg er glad hun kan gå og sånn sett komme på "høyde" med andre barn før hun skal i barnehage. Kommunikasjonsevnen bedres hele tiden, nå klarer hun å gjøre seg tydelig forstått på flere viktige områder, og alt dette tror jeg vil gjøre livet i barnehage desto lettere og bedre når dagen kommer. For vår del er jeg ikke i tvil om at dette var en helt riktig prioritering som vi ikke angrer det minste på :)
fredag 10. mars 2017
Bankfrihet 2.0
Helt i starten av min bloggkarriere skrev jeg om hvordan det faktisk er en fordel å ha kundeforhold i flere banker, og at det kan være dyrt å være lojal mot bankene. Av det hele ble det til og med en bankbytteserie! Dette har vi jo selv praktisert i mange år nå, men har nå tatt friheten til ett nytt nivå ved å ha boliglån hos en bank som ikke krever kundeforhold for å låne oss penger. Dette et kjempepluss i tillegg til at de selvsagt (!!) også tilbyr oss den beste renta vi kunne finne med vår belåningsgrad på under 60%.
Faktisk er dette et så stort pluss at det skal endel mer til før vi gidder å refinansiere, selv om en eller annen bank nå og da skulle komme til å ha hakket lavere rente. At vi står fritt til valg av dagligbank er så behagelig at det faktisk skal bli betydelig renteforskjell før vi vurderer å flytte boliglånet igjen.
Banken vi nå har lån hos er boligkreditt.no, og som de så fint sier "hos oss kan du søke om boliglån, ingen andre produkter". Jippi! Boligkreditt.no ligger under Sparebanken Øst. Og dette er ikke sponset, men allikevel litt reklame, da jeg personlig synes det er utrolig deilig å slippe å måtte ha lønnskonto og bankkort (og krav til bruk av sistnevnte) bare for å ta opp boliglån. Nå er det så enkelt, lånet trekkes via avtalegiro fra hvilken konto som helst, de er happy så lenge de får penger, jeg er happy for å slippe ekstra unødvendige kundeforhold. Vinn-vinn.
Så da blir bankoppsettet latterlig enkelt:
Dagligbank: yA Bank pga best gebyrfrihet og relativt gode innskuddsrenter på kontoene sine. Skandiabanken hadde vært andrevalget, med like god gebyrfrihet, men stusslige innskuddsrenter. Når pengene uansett står på konto i påvente av regningsbetaling, samt buffer, så er det fint å ha litt ok rente. Vi bruker yabanks høyrentekonto som regningskonto, per dags dato 1,8% rente.
Buffer: yA Bank etter vi fikk opprettet høyrentekonto +. Ikke renteledende, men forskjellen opp til ledende er så liten at det ikke er vits i å flytte pengene per nå. Per dags dato 1,95% rente men med uttaksbegrensning. Helt ok for krisebufferen.
Kredittkort: yA Bank - gebyrfritt (og vi bruker egentlig kortet så lite at vi ikke er så opptatt av ulike rabatter, selv om yabank også har valgfri månedlig rabatt på kortet sitt nå).
Boliglån: boligkreditt.no, effektiv rente 2,05%.
That's it.
Kanskje litt ironisk at jeg før skrev om å dele opp på ulike banker, mens vi nå har nesten alt hos en. Men så er Yabank for øyeblikket ganske nær idealbanken for oss. Koster oss ingenting, men gir oss mer enn de fleste andre. Er dog ikke lojal, og følger stadig med på om det er grunn til å flytte på penger.
Det er helt sikkert flere banker som tilbyr boliglån uten kundeforhold?
Kjenner du til en - legg det igjen som en kommentar under!
Faktisk er dette et så stort pluss at det skal endel mer til før vi gidder å refinansiere, selv om en eller annen bank nå og da skulle komme til å ha hakket lavere rente. At vi står fritt til valg av dagligbank er så behagelig at det faktisk skal bli betydelig renteforskjell før vi vurderer å flytte boliglånet igjen.
Banken vi nå har lån hos er boligkreditt.no, og som de så fint sier "hos oss kan du søke om boliglån, ingen andre produkter". Jippi! Boligkreditt.no ligger under Sparebanken Øst. Og dette er ikke sponset, men allikevel litt reklame, da jeg personlig synes det er utrolig deilig å slippe å måtte ha lønnskonto og bankkort (og krav til bruk av sistnevnte) bare for å ta opp boliglån. Nå er det så enkelt, lånet trekkes via avtalegiro fra hvilken konto som helst, de er happy så lenge de får penger, jeg er happy for å slippe ekstra unødvendige kundeforhold. Vinn-vinn.
Så da blir bankoppsettet latterlig enkelt:
Dagligbank: yA Bank pga best gebyrfrihet og relativt gode innskuddsrenter på kontoene sine. Skandiabanken hadde vært andrevalget, med like god gebyrfrihet, men stusslige innskuddsrenter. Når pengene uansett står på konto i påvente av regningsbetaling, samt buffer, så er det fint å ha litt ok rente. Vi bruker yabanks høyrentekonto som regningskonto, per dags dato 1,8% rente.
Buffer: yA Bank etter vi fikk opprettet høyrentekonto +. Ikke renteledende, men forskjellen opp til ledende er så liten at det ikke er vits i å flytte pengene per nå. Per dags dato 1,95% rente men med uttaksbegrensning. Helt ok for krisebufferen.
Kredittkort: yA Bank - gebyrfritt (og vi bruker egentlig kortet så lite at vi ikke er så opptatt av ulike rabatter, selv om yabank også har valgfri månedlig rabatt på kortet sitt nå).
Boliglån: boligkreditt.no, effektiv rente 2,05%.
That's it.
Kanskje litt ironisk at jeg før skrev om å dele opp på ulike banker, mens vi nå har nesten alt hos en. Men så er Yabank for øyeblikket ganske nær idealbanken for oss. Koster oss ingenting, men gir oss mer enn de fleste andre. Er dog ikke lojal, og følger stadig med på om det er grunn til å flytte på penger.
Det er helt sikkert flere banker som tilbyr boliglån uten kundeforhold?
Kjenner du til en - legg det igjen som en kommentar under!
torsdag 2. mars 2017
Hva skjedde med tv'n?
Ja, noen husker kanskje at vi hadde store ambisjoner om å droppe tv, og tvutgifter når vi flyttet til nytt hus. Og tanken var god....! Helt til det viste deg at det ikke var så lett å ta det steget som vi hadde trodd.
Nå skal det sies, Tv'n er sjelden i bruk. Den står på gjesterommet i andre etasje (som egentlig bare er soverom...), og det hender mannen spiller litt Playstation i et ledig øyeblikk. Annet enn det står den der, tilkoblet Canal Digital og Apple TV. Så hvorfor betaler vi da fortsatt NRK-lisens? Og ikke kutter tv-abonnementet?
Her er årsakene:
1)
Vi har fiberledning fra Canal Digital inn til huset vårt - det gir fine muligheter for god og stabil internettdekning, så valg av nettleverandør er ikke så vanskelig. Og da Canal Digital endelig like før nyttår kom med nyheten at de tilbyr kun internett separat fra TV, så kastet jeg meg på telefonen for å bli kvitt tv-abonnementet. Men, de har selvsagt gode selgere hos CD, og ikke uventet viste det seg at pakkeprisen på tv- og beste internetthastighet på kampanjepris ville være billigere med ett års binding enn å velge å kun betale for internett. Så da velger vi naturligvis det billigste og får god internetthastighet. Hvilket vi ønsker å prioritere i og med at vi da streamer endel i stedet for å se på TV. Så der røyk min plan om å ikke ha tv-abonnement.
2)
Når vi da først har tv-signaler... ble det lett å ikke plombere tv'n også. Dessuten ryktes det at NRK-lisensen slik den betales i dag snart er en saga blott. En ny ordning vil komme på plass, og slik jeg leser det betyr dette høyst sannsynlig at man ikke lenger kan velge å plombere tv for å slippe avgiften. Jeg tipper den legges til som en ny obligatorisk avgift, kanskje gjennom skattesystemet. Så snart forsvinner vel den regningen uansett. Dvs, den blir jo ikke borte, men den vil antagelig trekkes fra lønna via skatten. Så muligheten for å spare noen kroner ved å plombere tv'n er uansett meget kortvarig, selv om jeg ikke har sett noen dato for når NRK-lisensen forsvinner.
Alt i alt så kan like gjerne tv'n stå der tilkoblet tv-signaler ser det ut til. I alle fall frem til kampanjeavtalen med CD opphører. Da blir det ny vurdering.
Men, jammen er det deilig å ikke ha tv tilgjengelig!
Før sto den liksom alltid på utover kvelden.
Nå gjør vi bevisste valg.
Så det jeg nå ser på tv er: Dagsrevyen på NRK Nett-tv når vesla er i seng. Og Luksusfellen og Boligjakten via viafree.no. That's it. Det frigjør endel verdifull tid. Spesielt merker vi det i helgene, for nå som vi har barn kan vi ikke lenger bruke helgene til å følge skisport. Vi må ut å gjøre skisport, haha. Selv om vi hittil bare er på akebrettnivå. Og samtidig merker jeg også at min tålmodighet ved leggetid er betydelig forbedret når det ikke er noe tv-program som lurer i bakgrunnen. Og det gjør leggetid koseligere syns jeg. Bare fordeler! Så alle de som skriver at man skal slutte å se på tv har helt fullstendig rett! Selv om det for oss akkurat nå ikke var spesielt mye å spare i kroner, så er det mye spart i tid! Merker dog at andre synes det er veldig rart at vi ikke har TV... Og at jeg har en ett-åring som (nesten) aldri har sett på tv. Det er også en kjempefordel. Vi har ingen tv-barnevakt, så vi må faktisk tilbringe tid sammen med veslejenta. Dét tror jeg er kjempebra for henne!
Nå skal det sies, Tv'n er sjelden i bruk. Den står på gjesterommet i andre etasje (som egentlig bare er soverom...), og det hender mannen spiller litt Playstation i et ledig øyeblikk. Annet enn det står den der, tilkoblet Canal Digital og Apple TV. Så hvorfor betaler vi da fortsatt NRK-lisens? Og ikke kutter tv-abonnementet?
Her er årsakene:
1)
Vi har fiberledning fra Canal Digital inn til huset vårt - det gir fine muligheter for god og stabil internettdekning, så valg av nettleverandør er ikke så vanskelig. Og da Canal Digital endelig like før nyttår kom med nyheten at de tilbyr kun internett separat fra TV, så kastet jeg meg på telefonen for å bli kvitt tv-abonnementet. Men, de har selvsagt gode selgere hos CD, og ikke uventet viste det seg at pakkeprisen på tv- og beste internetthastighet på kampanjepris ville være billigere med ett års binding enn å velge å kun betale for internett. Så da velger vi naturligvis det billigste og får god internetthastighet. Hvilket vi ønsker å prioritere i og med at vi da streamer endel i stedet for å se på TV. Så der røyk min plan om å ikke ha tv-abonnement.
2)
Når vi da først har tv-signaler... ble det lett å ikke plombere tv'n også. Dessuten ryktes det at NRK-lisensen slik den betales i dag snart er en saga blott. En ny ordning vil komme på plass, og slik jeg leser det betyr dette høyst sannsynlig at man ikke lenger kan velge å plombere tv for å slippe avgiften. Jeg tipper den legges til som en ny obligatorisk avgift, kanskje gjennom skattesystemet. Så snart forsvinner vel den regningen uansett. Dvs, den blir jo ikke borte, men den vil antagelig trekkes fra lønna via skatten. Så muligheten for å spare noen kroner ved å plombere tv'n er uansett meget kortvarig, selv om jeg ikke har sett noen dato for når NRK-lisensen forsvinner.
Alt i alt så kan like gjerne tv'n stå der tilkoblet tv-signaler ser det ut til. I alle fall frem til kampanjeavtalen med CD opphører. Da blir det ny vurdering.
Men, jammen er det deilig å ikke ha tv tilgjengelig!
Før sto den liksom alltid på utover kvelden.
Nå gjør vi bevisste valg.
Så det jeg nå ser på tv er: Dagsrevyen på NRK Nett-tv når vesla er i seng. Og Luksusfellen og Boligjakten via viafree.no. That's it. Det frigjør endel verdifull tid. Spesielt merker vi det i helgene, for nå som vi har barn kan vi ikke lenger bruke helgene til å følge skisport. Vi må ut å gjøre skisport, haha. Selv om vi hittil bare er på akebrettnivå. Og samtidig merker jeg også at min tålmodighet ved leggetid er betydelig forbedret når det ikke er noe tv-program som lurer i bakgrunnen. Og det gjør leggetid koseligere syns jeg. Bare fordeler! Så alle de som skriver at man skal slutte å se på tv har helt fullstendig rett! Selv om det for oss akkurat nå ikke var spesielt mye å spare i kroner, så er det mye spart i tid! Merker dog at andre synes det er veldig rart at vi ikke har TV... Og at jeg har en ett-åring som (nesten) aldri har sett på tv. Det er også en kjempefordel. Vi har ingen tv-barnevakt, så vi må faktisk tilbringe tid sammen med veslejenta. Dét tror jeg er kjempebra for henne!
onsdag 1. mars 2017
Budsjettet!
Det tar tid, men kommer tilslutt :)
Jeg har lovt en leser å dele budsjettet slik det ser ut for 2017.
Nå blir 2017 også et annerledes-år hos oss, da vi meget mulig ikke har barnehageplass før i august, og må belage oss på noe mer ulønnet permisjon over sommeren. Så budsjettet er rimelig strippet, så noen poster står i 0 selv om vi vanligvis pleier å sette av til f.eks feriesparing og til gaver. Men så lenge vi har ulønnet permisjon er det prioriteten, og da må slikt vente.
Under er oppsettet, så riktig som mulig per i dag. Vi har hele året planlagt, men jeg henter ut tre ulike måneder som viser litt hvordan ting endrer seg i løpet av året. Dette oppdateres jo underveis.
Legg merke til:
Inntekter: Min inntekt varierer, nytt siden forrige innlegg er at vi bestemte oss for å "kjøpe meg fri" for hele kontantstøtten (=andre inntekter), så jeg jobber 80% i de to månedene vi har to inntekter. Slik får vi en mykere overgang for både mamma og vesla. Gud så deilig med tid til masse morgenkos før jeg må på jobb :) Tid = luksus! Og deretter regner jeg med å gå opp i 100%, evt 90%, men det får vi se. Vi regner med at mannen blir hjemme frem til barnehagestart i august, og dermed forsvinner en lønning i en periode. Så inntektssiden svinger ganske mye første halvdel av 2017.
Sparing: Så lenge vi holder på med ulønnede permisjoner, redusert arbeidstid osv, så er det kun veslas sparing som går i aksjefond. Ellers etterfyller i vi midlertidig bufferkonto inntil vi er fast tilbake på to lønninger og alt er på stell. Antagelig vil vi trenge litt til huset også utover våren. Vi har jo fått hage og har lyst til å stelle i stand litt. Men tipper det blir mer fondssparing igjen til høsten.
Som dere ser er "sparekonto bank" rett og slett Sum inntekter - sum utgående.
Lån: Ja de rusler og går. Boliglånet er nå straks ferdig refinansiert, og det skal jeg definitivt komme tilbake til bakgrunnen for. Vi valgte å sette nedbetalingstid til 15 år i stedet for 13, ut i fra et ønske om noe mer slakk i budsjettet. Det kan bety muligheter for ekstra avdrag eller ekstra til aksjefond hvis vi ønsker det.
Utgifter: Gud, lista er lang. Men jeg tror den omfatter omtrent alle utgiftene vi har. Her har jeg flere forklaringsproblemer, blant annet skrev jeg tidligere om at vi hadde planer om å droppe tv'n. Som dere ser skjedde ikke det. Dvs, vi har ikke tv i stua, så tiden vi bruker på å se på tv er egentlig ikke-eksisterende. Men lisens betaler vi fortsatt. Dette må vi ta opp til vurdering faktisk. Jeg får komme tilbake til det temaet også.
Store faste periodevise utgifter, slik som kommunale utgifter, kunne vi delt på 12 og satt av til hver måned. Tidligere gjorde vi det. Nå er økonomien såpass robust at det er unødvendig, så vi bare betaler regningen når den kommer. Med en grei sparekonto i bakhånd er det uproblematisk, selv om det skulle dukke opp andre sammenfallende store utgifter. Og da snakker jeg ikke om krise-buffer, den er fortsatt bare til kriser, men om den midlertidige bufferen som er god å ha som en liten støtdemper. Hadde vi ikke hatt slikt ville jeg fortsatt å dele opp og samle opp penger på regningskonto til de store utgiftene.
Nytt fra høsten av (når vi er tilbake i full drift) er vedlikeholdskonto for huset. Det blir en sparekonto med månedlig overføring. Om 3500 kr er nok har jeg lite erfaring med faktisk. Så igjen bør vi ha endel i bakhånd på sparekonto tror jeg. Tanken er å spare opp for å ha til løpende vedlikehold av huset. Evt større prosjekter må planlegges, kostnadbestemmes og spares til, evt lånes opp til (men den sitter lenger inne...). Til høsten kommer også barnehage inn i budsjettet, jeg vet ikke nøyaktig hvor mye, så vi tar høyde for makspris inntil videre.
Treningssenter burde vi hatt en utgift på mtp mannens tidligere ryggproblemer. Vi har bare ikke helt funnet ut hvordan vi får det til å gå opp tidsmessig. Også noe vi burde ta tak i.
Sparing til gaver og ferier er utsatt frem til vi er i drift igjen. Så vi har dermed heller ingen større reiseplaner. Krysser fingrene for godt vær i sommer!
Så - på en normalmåned til høsten, uten noen av de store periodiske utgiftene går vi ca 6000 i pluss. Men noe av dette må settes av til å dekke de store utgiftene, så reelt sett er det ikke så mye igjen å kose seg med. Hovedårsaken til det er heftig boliglånsbetaling. Såpass heftig at vi får se hvordan det går. Blir det vanskelig må vi vurdere å øke løpetiden. Det var egentlig aldri planen å skulle sette så kort nedbetalingstid - men ihht årets mål må vi prøve å klare det! Nå ble det en liten endring fra 13 til 15 år, men det var nok fornuftig.
Håper dette oppsettet kan være til inspirasjon om noen er ute etter en måte å sette opp budsjett på. Regneark er gull! Selv bruker jeg Google Docs (gratis), men man kan fint bruke Excel også. Oppdaterer i løpet av året, om nye ting kommer til eller utgifter forsvinner eller endrer seg. Alltid kontroll!
Jeg har lovt en leser å dele budsjettet slik det ser ut for 2017.
Nå blir 2017 også et annerledes-år hos oss, da vi meget mulig ikke har barnehageplass før i august, og må belage oss på noe mer ulønnet permisjon over sommeren. Så budsjettet er rimelig strippet, så noen poster står i 0 selv om vi vanligvis pleier å sette av til f.eks feriesparing og til gaver. Men så lenge vi har ulønnet permisjon er det prioriteten, og da må slikt vente.
Under er oppsettet, så riktig som mulig per i dag. Vi har hele året planlagt, men jeg henter ut tre ulike måneder som viser litt hvordan ting endrer seg i løpet av året. Dette oppdateres jo underveis.
Legg merke til:
Inntekter: Min inntekt varierer, nytt siden forrige innlegg er at vi bestemte oss for å "kjøpe meg fri" for hele kontantstøtten (=andre inntekter), så jeg jobber 80% i de to månedene vi har to inntekter. Slik får vi en mykere overgang for både mamma og vesla. Gud så deilig med tid til masse morgenkos før jeg må på jobb :) Tid = luksus! Og deretter regner jeg med å gå opp i 100%, evt 90%, men det får vi se. Vi regner med at mannen blir hjemme frem til barnehagestart i august, og dermed forsvinner en lønning i en periode. Så inntektssiden svinger ganske mye første halvdel av 2017.
Sparing: Så lenge vi holder på med ulønnede permisjoner, redusert arbeidstid osv, så er det kun veslas sparing som går i aksjefond. Ellers etterfyller i vi midlertidig bufferkonto inntil vi er fast tilbake på to lønninger og alt er på stell. Antagelig vil vi trenge litt til huset også utover våren. Vi har jo fått hage og har lyst til å stelle i stand litt. Men tipper det blir mer fondssparing igjen til høsten.
Som dere ser er "sparekonto bank" rett og slett Sum inntekter - sum utgående.
Lån: Ja de rusler og går. Boliglånet er nå straks ferdig refinansiert, og det skal jeg definitivt komme tilbake til bakgrunnen for. Vi valgte å sette nedbetalingstid til 15 år i stedet for 13, ut i fra et ønske om noe mer slakk i budsjettet. Det kan bety muligheter for ekstra avdrag eller ekstra til aksjefond hvis vi ønsker det.
Utgifter: Gud, lista er lang. Men jeg tror den omfatter omtrent alle utgiftene vi har. Her har jeg flere forklaringsproblemer, blant annet skrev jeg tidligere om at vi hadde planer om å droppe tv'n. Som dere ser skjedde ikke det. Dvs, vi har ikke tv i stua, så tiden vi bruker på å se på tv er egentlig ikke-eksisterende. Men lisens betaler vi fortsatt. Dette må vi ta opp til vurdering faktisk. Jeg får komme tilbake til det temaet også.
Store faste periodevise utgifter, slik som kommunale utgifter, kunne vi delt på 12 og satt av til hver måned. Tidligere gjorde vi det. Nå er økonomien såpass robust at det er unødvendig, så vi bare betaler regningen når den kommer. Med en grei sparekonto i bakhånd er det uproblematisk, selv om det skulle dukke opp andre sammenfallende store utgifter. Og da snakker jeg ikke om krise-buffer, den er fortsatt bare til kriser, men om den midlertidige bufferen som er god å ha som en liten støtdemper. Hadde vi ikke hatt slikt ville jeg fortsatt å dele opp og samle opp penger på regningskonto til de store utgiftene.
Nytt fra høsten av (når vi er tilbake i full drift) er vedlikeholdskonto for huset. Det blir en sparekonto med månedlig overføring. Om 3500 kr er nok har jeg lite erfaring med faktisk. Så igjen bør vi ha endel i bakhånd på sparekonto tror jeg. Tanken er å spare opp for å ha til løpende vedlikehold av huset. Evt større prosjekter må planlegges, kostnadbestemmes og spares til, evt lånes opp til (men den sitter lenger inne...). Til høsten kommer også barnehage inn i budsjettet, jeg vet ikke nøyaktig hvor mye, så vi tar høyde for makspris inntil videre.
Treningssenter burde vi hatt en utgift på mtp mannens tidligere ryggproblemer. Vi har bare ikke helt funnet ut hvordan vi får det til å gå opp tidsmessig. Også noe vi burde ta tak i.
Sparing til gaver og ferier er utsatt frem til vi er i drift igjen. Så vi har dermed heller ingen større reiseplaner. Krysser fingrene for godt vær i sommer!
Så - på en normalmåned til høsten, uten noen av de store periodiske utgiftene går vi ca 6000 i pluss. Men noe av dette må settes av til å dekke de store utgiftene, så reelt sett er det ikke så mye igjen å kose seg med. Hovedårsaken til det er heftig boliglånsbetaling. Såpass heftig at vi får se hvordan det går. Blir det vanskelig må vi vurdere å øke løpetiden. Det var egentlig aldri planen å skulle sette så kort nedbetalingstid - men ihht årets mål må vi prøve å klare det! Nå ble det en liten endring fra 13 til 15 år, men det var nok fornuftig.
Håper dette oppsettet kan være til inspirasjon om noen er ute etter en måte å sette opp budsjett på. Regneark er gull! Selv bruker jeg Google Docs (gratis), men man kan fint bruke Excel også. Oppdaterer i løpet av året, om nye ting kommer til eller utgifter forsvinner eller endrer seg. Alltid kontroll!
| Inntekt | mars | mai | august |
| Nettolønn kona | 25 982 | 32 478 | 32 478 |
| Nettolønn mannen | 25 421 | 25 421 | |
| Andre inntekter | 6 000 | 6 000 | |
| Barnetrygd | 970 | 970 | 970 |
| Sum inntekter (netto) | 58 373 | 39 448 | 58 869 |
| Langsiktig sparing | |||
| Sparekonto bank | 11 688 | 879 | 4 676 |
| Fondskonto kona | 1 000 | ||
| Fondskonto mannen | 1 000 | ||
| Fondskonto baby | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| Sum langsiktig sparing | 1 000 | 1 000 | 3 000 |
| Lån | |||
| Studielån kona | 2 395 | 2 395 | 2 395 |
| Studielån mannen | 1 330 | 1 330 | 1 330 |
| Boliglån | 15 550 | 15 550 | 15 550 |
| Sum lånekostnader | 19 275 | 19 275 | 19 275 |
| Faste utgifter | |||
| Mat/drikke/husholdning | 6 500 | 6 500 | 6 500 |
| Strøm | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| Kommunale avgifter | 8 116 | ||
| Eiendomsskatt | |||
| Reisekort | 1 810 | 1 810 | 2 600 |
| Forsikringer | 725 | 725 | 725 |
| Fagforeningskontigent | 375 | 375 | 375 |
| Barnehage | 0 | 0 | 2 600 |
| Treningssenter | 0 | 0 | 0 |
| Mobiltelefoni | 150 | 150 | 150 |
| Canal Digital | 734 | 734 | 734 |
| Nrk-lisens | 1 434 | ||
| Vedlikeholdskonto hus | 3 500 | ||
| Helse/hygiene | 500 | 500 | 500 |
| Bilutgifter/sparing | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| Kjæledyr | 500 | 500 | 500 |
| Baby (klær, utstyr) | 800 | 800 | 800 |
| Sum faste utgifter | 22 410 | 14 294 | 23 418 |
| Annet | |||
| "Lommepenger" | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
| Veldedighet | |||
| Diverse (spesifiser) | |||
| Sum annet | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
| Kortsiktig sparing | |||
| Fritid/reiser | 2 500 | ||
| Gaver | 2 000 | ||
| Sum kortsiktig sparing | 0 | 0 | 4 500 |
| Sum alt utgående | 46 685 | 38 569 | 54 193 |
Abonner på:
Innlegg (Atom)